PARIS!

Norgen, Oslo, Hjemme.
Snart en uke siden jeg landet på norsk jord. For en uke siden på denne tiden satt jeg på Metroen midt i hovedstaden i Frankrike, Paris. Etter en lang dag som turist i Versailles etterfulgt av en tur i Louvre og båttur på Seinen. Solen strålete fra skufri himmel. Beina gikk skritt for skritt og smilemusklene var relativt slitene etter to døgn som den perfekte datter, reisefølge og guide. Humøret var litt dalende da jeg tenkte at jeg hadde to døgn igjen, og energien nærmet seg slutten. Men jeg hadde hatt en fin dag. Mye inntrykk og masse opplevelser.

Versailles var forøvrig fantastisk. Stort slott, flott hage. Og flere kilometer å gå.. Perfekt for min far, og min spiseforstyrrelse. . .

Heldigvis fikk vi utdelt kart da vi kom til hagen bak slottet i Versailles. Jeg måtte selvsagt ta kontrollen og orientere oss trygt gjennom hele området. Et lite øyblikk trodde jeg at jeg skulle stryke med av varmen, men man skal ikke klage på sol og varme, så jeg gjør ikke det. Heldigvis syntes min far også det var litt varmt, så vi satt noen minutter så jeg fikk dingle med bena i vannet!

I løpet av fire dager “løp” (gikk raskt) gjennom alle (væffal føltes det slik) paris sine gater. Vi besøkte eiffeltåret (opptil flere ganger), utforsket triumfbuen (høydepunkt for min far som er historielærer), trasket gjennom og studerte alle mesterværkene på Louvre, Centre Pomdiou, D’Orsay, Notredame. Vi var ivrig besøkende i Versailles og så hvor de underskrev Versailleskontrakten. Seilte på Seinen og busset gjennom byen. Og innimellom alt sammen utforsket vi alle gater, bakgater og shoppingsentre.

Pyramide i Paris(?)

Jeg ble litt sliten etterhvert, og måtte ha en pasuse i all kulturiseringen og gåingen. Noenganger sier bare kroppen og hodet stopp. Og da er det godt det finnes benker litt her og der..

Speilsalen var litt høyere under taket enn meg…

Far og datter bak slottet i Versailles. Litt varme, litt slitene, litt overveldende, men fornøyde.

Jeg skulle så klart ønske jeg kunne gjort mer på turen. Jeg skulle ønske jeg hadde et mer avslappet forhold til meg selv, til mat, til min far. Men jeg gjorde det beste ute av alt, og følte min jobb som fornøyd og glad datter ble utført med godkjent. Min far var fornøyd, og jeg var stort sett glad, men utslitt når enderlig flyturen nordover stod for tur.

Jeg tror ikke vi hadde rukket å gjøre stor mer. Og jeg er så klart fornøyd med turen. Men enda mer glad for at den er ferdig, og jeg er tilbake i “trygge” omgivelser Oslo. Få litt tid for meg selv, og komme inn i rutiner igjen. Tvangsmessige rutiner, riktinok, men trygge og vellkjente omgivelser.

Paris er væffal en by jeg vil tilbake til, og neste gang er mitt håp at jeg får slappet litt av, nyte livet litt mer, og ikke måtte ha ansvar for andre enn meg selv.. Da skal jeg kunne sitte på en resturant, se på folkelivet og bare suge inntrykk inn.