Steg tilbake

Jeg vet hvordan jeg burde ha det. Hvorfor henger det da ikke sammen. Hvorfor har jeg det stikk motsatt? Når livet går stikk i mot, hverdagene blir en kamp og ingenting gir mening. Hvorfor har jeg det slik? Minnene strømmer på, bildene sprenger meg innenfra. Eksploderer i hodet mitt, snurrer film forran øynene døgnet rundt. Hvordan jeg skal håndere det, vet jeg ikke enda. Jeg prøver å takle det, jeg prøver å ta en dag av gangen, men forrige uke sa det stopp. Jeg maktet ikke håndere alle følelsene og tankene lenger. Jeg gikk i stå.

Dagene ble tilbrakt godt under dyna, jeg turde ikke gå ut. Jeg orket ikke møte mennesker. Alt ble plutserlig farlig. Smerten og kaoset inni meg var uutholderlig. Uten mulighet for å takle noe mer kom det stadig nye ting kastende på meg. Jeg ville gi opp. Jeg ville bare legge meg ned og la livet gå forbi. Og jeg gjorde det. Sov meg gjennom dagene. Jeg skadet meg. Måtte kjenne smerten fysisk, måtte kontrolere noe.

Men skammen kom enda sterkere. Jeg hadde klart nesten to år. Arrene hadde startet blekne, jeg var jo ikke lenger en selvskader. Hva skjedde?

Det ble for mye. For å redde meg selv skadet jeg meg. For å klare holde ut litt til endte jeg opp med å ødelegge endel av huden min. Og det lettet, men etterpå følte jeg skam. Jeg var skuffet over meg selv. Hvorfor klarte jeg ikke holde ut? Jeg trodde jeg hadde kommet lenger, jeg var så sikker på at fremgangen skulle fortsette. Jeg var så klar for livet.

Istedet ble det noen tunge dager. Dager jeg ikke viste om jeg klarte håndere. Time for time prøver jeg bare å fokusere på å puste. Med god hjelp fra min psykiater kom jeg meg gjennom dagene. Og nå er det startet en ny uke. Jeg gleder meg til helg, for å igjen kunne krype ned i senga mi, gjemme meg. Dagene er litt for tunge. Det skjer litt for mye. Jeg vil så gjerne ha litt fri. Istedet blir det praksis noen dager, som kanskje like greit. Noe å holde på meg. Jeg vil det skal snu. Jeg vil komme meg videre. Jeg vil ikke falle tilbake i gamle mønstre. Jeg orker ikke kjempe midt i drakampen mellom livet og døden. Kampene begynner å bli litt slitsomme. År etter år, når skal det bli ferdig??