Frankrike.

Om 7 timer lander jeg på fransk jord. Nærmere bestemt Paris. Med min far som reisekompanjong, og hans bankkort :) skal jeg tilbringe fire dager i denne hovedstaden. Jeg har aldri vært der. Jeg flykter fra Norge, fra mine problemer og daglige utfordringer. Og jeg håper alt blir liggende hjemme i leiligheten, så kan jeg ta kampen oppigjen når jeg komme tilbake..

Planen for helgen er mye kultur. Være turister, og utforske alt Paris har å by på. Jeg vil ha med meg alt, men har ikke planer om å stresse for å rekke å få med meg alt sammen. Jeg vil prøve å slappe litt av. Koble vekk fra hverdagen.

Jeg har hatt noen utrolig tunge dager i det siste. Det føles ikke som det skal lette med det første, men jeg holder ut på et vis. Med stor støtte fra en psykiater som aldri gir seg har jeg komme meg gjennom dagene, og er så klar som overhode mulig for en liten ferie. Om det blir bra, håper jeg. Men skal jeg være helt ærlig skal jeg inrømme at jeg har et ønske om å bare bli hjemme. Men noen ganger gjør man ting for andre, og opplevelsen kan bli bra. Jeg prøver ikke ha for store fordommer at dette blir dårlig. Jeg prøver å ha et åpen sinn, og gjøre mitt beste for å gjøre helgen til en fin opplevelse.

Så får jeg ta konsekvensene neste uke. Utsette alle depresive tanker, bruke litt ekstra energi for å kose meg og ikke gjøre helgen til en dårlig opplevelse for min far. Det er tross alt ikke hans skyld at jeg er langt nede nå. Det skal bli bra, det må bli bra.

Og viss jeg bare sier det ofte nok, får jeg det helt klart bra! bra, bra, bra. ..