Tilbake til hverdagen

Ferien er over for denne gang. Og det virker som sommeren også har takket for seg. Jeg er tilbake på skolebenken og mer eller mindre klar for lære nye ting.
Det har vært en sommer full av nye opplevelser. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha levd. Jeg har trosset alt av gamle mønstre. Gjort nesten stikk motsatt av hva, spesielt spiseforstyrrelsen har sagt. Tatt en dag av gangen og nesten smilt meg igjennom de siste tre ukene. Det har vært som å sveve på skyer. Nye mennesker jeg har stiftet bekjennskap med, og gamle venner jeg har funnet tilbake til.

For første gang på ganske mange år har jeg følt meg fri. Det har vært skummelt, og noen ganger veldig utfordrende, men jeg har alltid landet med begge bena igjen. Skolen har jeg ikke tenkt på, og uten jobb har jeg enderlig kunnet gjøre akkuratt hva jeg ville.
Jeg tror jeg har funnet litt tilbake til meg selv igjen.

På tur i helgen. En fantastisk tur ut i Øygarden. Langt fra sentrum, men flott er det der!

Nå er det tilbake til hverdagen. Skolen startet i dag, og det er ikke snakk om en lett første uke. Her er det mye som skal læres, og mange timer i vente på forelesningssalen. Jeg gru gleder meg. Et lite stikk i hjernen min lurer på hvordan hverdagen blir. Klarer jeg å fortsette. Klarer jeg å ta kampene videre mot et bedre liv. Motivasjonen er der, men samtidig er det vanskelig. Rett under den klare overflaten bygger det seg opp. Jeg vil liksom bare ha det bra. Jeg vil kose meg og levet livet.

Så får jeg bare ta en dag av gangen. Ikke ta sorgene på forskudd og bare holde på motivasjonen så godt jeg kan. Det er vell meningen at jeg skal ha det bra jeg også? En gang..