I morgen ikler jeg meg hvit uniform. Jeg trer inn blant sykehusets ansatte, som student. Jeg skal stå på andre siden. Det er min tur til å stå ved sengen, spørre, undersøke, observere og berolige. Utallige ganger har jeg prøvd den andre rollen. Rollen som liggende i sengen. Rollen som pasient kan jeg, da vet jeg hva som forventes (ikke at det forventes så mye, når du er pasient men).
Jeg gleder meg til å kunne være den andre. Være den hjelpende. Jeg ser frem mot å kunne tilbringe tid på sykehuset uten å være tilkoblet til slanger og ledninger. Uten å måtte ta den obligatoriske samtalen med psykiater. Jeg skal lære prosedyrer, medisin og omsorg. Jeg skal få møte pasineter som har det vanskelig og jeg kan gjøre noe for å hjelpe dem.
Jeg føler meg ikke klar, jeg føler ikke kunnskapen er inne. Men jeg gleder meg. Jeg får prøvd meg som (nesten) sykepleier. Jeg har alltid noen å spørre. Jeg kan alltid spørre om jeg er usikker, og jeg kan ikke alt. Jeg trenger ikke være perfekt, det er ikke farlig å ikke kunne alt.
Noen ganger tenker jeg med skrekk på at jeg skal være med på å redde liv. Jeg skal jobbe med syke personer som trenger meg, min kunnskap og trygghet. Men det er enda litt lenge til. Det er mye som skal læres, mye som skal øves på. Og når dagen kommer – og jeg er ferdig utdannet sykepleier håper jeg at jeg er klar for det!
Lykke til, så spennende! Du har jo masse å komme med, er sikker på at du vil gjøre en god jobb. :)
SvarSlettLykke til! Det går nok bra skal du se:)
SvarSlettJeg tror de som har vært pasienter selv har en ekstra fordel, for de man har vært der selv og har kjent på kroppen hvordan det er å være pasient. Da får man jo noen erfaringer som ikke kan læres i læreboka.
Masse lykke til. Gleder meg på dine vegne :) Du kommer til å gjøre det kjempebra :)
SvarSlettDu sier at du selv ikke føler at kunnskapene er inne.....men har du da tenkt på at du sitter inne med vanvittig MYE kunnskap, som tidligere pasient, som er gull verdt å bruke?
SvarSlettKjenner meg igjen i redselen, nervøsiteten og jah....usikkerheten. Og om du tror du er alene, så er du nok ikke det. Også de som virker sikre på seg selv og eget valg, er usikre. Men ikke alle tør/klarer å vise sine "svakheter" overfor andre.
Ønsker deg uansett LYKKE TIL!!!!!