Hurra meg rundt :)

Dagen kommer uansett hva jeg gjør. Dagene går etterhverandre, rundt og rundt i samme rekkefølge. Så jeg vet at dagen alltid kommer tilbake. Jeg blir alltid et år eldre. Dagen jeg ble født. Min bursdag. I dag.

I ganske mange år nå har jeg grudd meg. For bursdag er som en virkelig påminnelse om at jeg blir eldre. Årene går, og jeg henger ikke helt med. For hver bursdag ble jeg eldre, uten og føle jeg klarte håndtere voksen livet. Jeg ville være barn igjen, men når antall bursdager bestemmer om du er voksen eller barn er det ikke så lett. Samfunnet krever, og bestemmer at har du opplevd 18 fødselsdager er du voksen.  Men jeg var ikke voksen, jeg var liten og redd og ville  helst bli tatt vare på.

Nå derimot har jeg funnet ut av alder er bare et tall. Ingen kan bestemme hvordan jeg skal være. Helt komfortabel er jeg ikke blitt enda. Men det er vell slik det er. Jeg føler jeg har sovet i 5 år, og plutserlig er jeg blitt 23, uten at jeg kan huske de andre årene. Men i år har jeg ikke grudd meg noe nevneværdig. Jeg har igrunn ikke tenkt noe særlig på det. Og da muligheten bød seg bestemte jeg meg for å hoppe idet. Ta en sjanse og utfordre meg selv litt. Men mest av alt bare være litt spontan – hente frem litt av den jeg var for 5 år siden.

Så jeg heiv meg rundt i går, bestilte fly billett, og reiser om få timer til Bergen. Jeg reiser ikke fra feiring, det er ingen flukt plan. Det er min dag, og jeg har lyst til og gjøre noe annet. Jeg vil oppleve litt. Være i et annet miljø. Istede for å sitte alene hele dagen. Allerede har jeg fått mange gratulasjoner, og for første gang takker jeg meg oppriktighet. Jeg føler jeg utrolig heldig som har så mange rundt meg. Så mange som husker på meg.

(fra min bursdag i fjord, men min lile bror)

Forløpig merker jeg ingen forskjell. Jeg er blitt 23 år, men føler meg ikke noe eldre. Eneste forskjellen er at jeg nå lovlig kommer inn på 23 års grense på byen. Og må si at jeg er 23 år når noen spør om alderen. Jeg nærmer meg 30, men det er fortsatt 7 år til. Jeg har startet med studie og livet går nogelunde okei. Hovedforskjellen fra de andre årene er at jeg kommer videre. Jeg har startet på noe, og merker nå at jeg sakte men sikkert tar litt av livet mit tilbake.

Så da blir dagen feiret på en øy, ute i øygarden. Og jeg gleder meg. Sommerfuglene flyr rundt i magen min, og det er en deilig følelse. Det er så alt for lenge siden.
Jeg gleder meg!