liten vanlig maske

Jeg våkner. Vil helst ligge sengen.

 Men jeg kommer meg opp. Trekker på meg masken min (bokstaveligtalt)
Går ut for å møte verden. Sterke Siri, som klarer alt.
Sett på et smil og nesten alle regner med at at er supert.
Ingen bryr seg uansett. 

 MEN:

Jeg er tom for ord om dagen. Jeg lever i mitt eget fryktelig såpeopera. Jeg er mer ensom enn noengang. ALT er blitt gæærnt.Litt - så kommer jeg med litt mer opplysende og tankevekkende innlegg om livet mitt. Nå¨er det for mye. Jeg må finne ordene mine igjen. Finn meg selv i alt dette alene.