Tårer

Gledestårer.
Uforstående.

Jeg sitter målløs i sofaen min, stirrer bare på datasjermen. Hodet er tomt, og fult på samme tid. Jeg skjønner ikke noe, men tror jeg er glad. Jeg bare tar opp telefonen og får svar fra min mor.
- Jeg fikk A! sier jeg, og merker tårene begynner å renne. Jeg ler og hikster om hverandre.
- Hva mener du? Eksamen? Gratulerer!
- JA!! nesten roper og kan nesten ikke skjønne det selv engang.

Dette var tidlig i morges. Siden den gang har jeg gått inn og sjekket mange ganer. Jeg kan ikke tro det er sant. Men bokstaven står der og lyser mot meg hver gang. Jeg svever på en sky..
Jeg kan ikke huske sist jeg gråt av glede. Og jeg viste ikke at det betydde så mye for meg. Men nå er jeg stolt av meg selv. Jeg er mest stolt av å ha stått. Kommet meg gjennom, og at det skulle gå så bra er nesten som en bonus. Jeg har prøvd etter beste evne og senke kravene til meg selv. Forberedt meg på en C og håpet på en B.

Det er en sann glede. En ren og gjennomtrengende lykke som fyller meg. Jeg husket ikke hvordan det var. Etter mange år som bare har vært preget av sykdom, diagnoser og avdelinger har jeg kommet videre. Jeg kjenner på livets mening, livets lyspunkt og i dag har jeg bare smilt fra øre til øre. Jeg vil rope ut til hele verden. JEG KLARTE DET!!

Et år på skolebenken er ferdig. Et år på høyskolenivå er over. Et år fult av bare positive tilbakemeldinger fra omverden. Et år jeg har slitt med mine egne demoner og på et nivå vunnet. Jeg ser fremtiden. Jeg ser muligheter. Tårer er jeg vandt til, men gledestårer er bare fantastisk. Det er kaos i hodet mitt, men et godt kaos. Et kaos av gode følelser og tanker. Det har bare ikke gått opp helt for meg enda. Jeg har ikke ord. Jeg er bare glad og stolt!!!