Fetende tanker

Fett. Det føles som hver celle bader i fett. Suger tid seg hver minstre lille partikkel. Ikke bare de som intas, men også de rundt i luften. Alt fester seg. Sniker seg inn i kroppen. Alt er feil. Ingen ting er som det skal. Forvrengte bilder, bulker overalt. Hvordan er det mulig? Hvordan kan hele kroppen har blitt slik i løpet av natten? Legger man på seg ved å drømme om mat? Forvandles drømmene om til fettceller? Er det kalorier i luft?

Trening, forbrenne. Bort. Vekk med alt sammen. Vekk med kroppen. Vekk med tankene. Forsvinne. Krype inn i et skall. Hjemme seg. La verden bare flyte, og flykte inn i en egen verden, en verden hvor kontrollen er absolutt.

Verden flyter bort. Forsvinner i en lett tåkedis. Du føler deg så ren, så absolutt. Du har kontroll. På deg selv, på omverden. Alt går så lett. Ingen hindring er for stor. Du er på toppen av verden. Ingenting kan stoppe deg. Du klarer alt. Helt til du skjønner at du har ikke kontroll. Det er ikke lenger du som bestemmer. Det er noe som styrer deg. Bestemmer over deg. Du får aldri fred. Aldri et rolig øyeblikk. Kroppen sier ifra, men du hører ikke. Presser deg videre. Det finnes ingen grense mellom deg og den som bestemmer. Det er som en.

Du finner ikke ut hvem som er hvem. Hva som er hva. Hvordan ting skal gjøres. Prøvende starter du et lite opprør. Vil tilbake til livet før, men det går ikke. Du ramler tilbake. Inn i de trygge rammene. Det er vanskelig. Det er tøft. Det er slitsomt og alt du ønsker deg er fred.