Hjemmeeksamen

Eksamen er igang. I går ble eksamen lagt ut, og jeg satt klar som et egg forran daten og ventet. Da enderlig oppgaven kom og jeg leste den satt jeg igjen med et smil. Oppgaven omhandlet ernæring, og svikt i ernæringsbehovet.

Nå er jo ernæring noe som interesserer meg, og er relativt greit å skrive om. Etter å ha summet meg litt fikk jeg startet. Siden da har jeg lest opp og i mente om underernæring, komplikasjoner og symptomer. Forsåvidt spennende, delevis kjent og mye har jeg merket selv på kroppen. Hovedproblemet ble rett og slett å begrense meg, og klare å konkretisre det på best mulig måte.

Nå, halvannet døgn senere og veldig mange timer med lesing er jeg lei alt som har med underernæring, mat, kost og tiltak som bør iverksettes ved undervekt. Bøkene har blitt lest, og lest igjen og jeg merker det er mye jeg sikkert burde gjort anderledes i forhold til å ta vare på kroppen min.

Jeg gleder meg til å bli ferdig, og synes hjemmeeksamen tar fryktelig mye tid. Det blir liksom aldri bra nok, men har bestemt meg for at jeg må trekke streken et sted og bare bestemme meg for at nok er nok. Så siste innspurt starter i morgen. Jeg gleder meg bare til å levere på torsdag. Så kan undervekt og underernærings teori seile sin egen sjø og jeg kangå tilbake til min egen underernæring og feilernæring uten og måtte lese om altsammen.

(det flyter av bøker hjemme hos meg nå..)

En positiv virkning av eksamensperioden er har destruktive tanker og negativitet har måttet vike litt plass når hele hjernekapasiteten blir brukt til lesing og skriving. Jeg grugleder meg til eksamen er ferdig og jeg må tilbake til “vanlig” difus lesing til anatomi eksamen om en uke.