Maurfølelse

Det er som tusen maur kribler under huden. Kollisjonskurs i hodet. Mange følelser. Komplett kaos.

Bitter, fortvilet, missunnelig, ubetydelig, sint (på meg selv og alle andre), lei, skuffet, anger, skam, forvirret, alene, egoisme, sliten, ambivalent, likeglad.

I påskens første helg var jeg hjemme en tur. Jeg hjalp til i arrangementet av norgescupløp i larvik og sandefjord. Det første til at mange følelser ble virvlet opp. Det var utrolig koselig være tilbake på løp. Møte mange bekjente, gamle venner. Være tilbake i miljøet. Men også var det hardt. Være rundt mennesker jeg konkurrerte mot før. Konkurrenter som de siste årene har kunnet fortsette fremgangen – fremgangen jeg ikke har. Hatt mulighet til å nå mål jeg hadde, men aldri fikk nå.

Tanker, minner som kommer tilbake. Gode minner, fra hærlige opplevelser. Tøffe minner fra lærerike og spennende utfordringer. Små glimpt jeg trodde jeg hadde glemt. Men som tydelig ligger godt lagret langt inn i langtidsminnet..
Jeg er usikker på om jeg vil ha den opp igjen. For den tiden minner om så mye annet. Så mye vondt. Så mye tvang.

Et minne fører fort med seg mange andre. Og minner fører med seg følelser. Minner og følelser er raske til å fremkalle flachbacks. Vonde, skremmende – ute av min kontroll. Fanget.

Nå er det som jeg er fanget i kaoset. Ute av stand til å kunne gjøre noe med noen ting. Det er vanskelig å tenkte. Vanskelig å finne noe fast å holde seg i. Verden spinner rundt og rundt, for fort. Jeg kan ikke lenger skimte hvor noe stopper og andre ting starter.  Jeg klarer ikke sortere, tenke klart! Tåkete, overskyet og innimellom litt lyn og torden.

Forløpig er det bare prøve holde ut, prøve få litt mer kontroll ver alle de tusen maurene som kripbler overalt og gjør livet forvirrende.

En ting skal være sagt. Jeg er ikke lenger så redd for å gå i kortarmed ute. Etter praksis og en god mottakelse der har jeg lært litt mer om at jeg må bare aksepere min fortid. Væffal den delen – resen av fortiden er fortsatt vanskelig å akseptere eller komme over, men det er vell endel av veien for å få maurene og kaoset bort..

 

Lite vårtegn =)