Masker.
Vi bærer alle en maske. Gjennom hele livet forandrer vi kanskje maskene litt. Bytter maske, legger på nye masker. Men alltid bærer vi en eller annen form for maske, tykk eller tyn, gjennomsiktig eller steinhard.
Det er fordi vi gjennom hele livet har forskjellige roller. Vi er søster, bror, datter, sønn, venn, kjæresten, arbeidstaker, arbeidsgiver, sjef, mor, far, tante, onkel, pasient, elev, student osv…
Livet er bare fult av roller, den ene avløser den andre, og flere pågår samtidig. Det er som vi alle lever i vårt eget lille maskeradeball. Ingen vet vell egentlig hvem de andre er. Vi gjemmer oss bak våre masker (eller roller). Vi har titler, plikter og fordeler som følge av hvilke roller (masker) vi har eller virker i på gitte tidspunkter . Men ingen vet hvem DU er. Ingen vet hvem du er innerst inne. Kanskje vet vi ikke selv engang hvem vi er bak alle maskene vi har laget som et skjold mot verden og samfunnets krav..
Jeg vet ikke lenger hvem jeg er. Jeg kan ikke sette meg ned og skrive en liste over mine personlige egenskaper, for jeg vet ikke lenger hva som er meg eller hva som er meg-med sterke røtter i spiseforstyrrelsen, eller meg-med stor invirkning fra samfunnets krav, eller meg-som bare sette andre forran.
Det er vanskelig finne egne standpunkter når du ikke vet hva du selv mener. Det er vanskelig drive selvrealisering når du ikke vet hvilket “selv” du skal realisere. Det er vanskelig å finne sin egen plass i verden når du egentlig har mange plasser å plassere deg selv i.
Det blir en nesten umulig oppgave.
Jeg prøver å finne tilbake til meg selv. Jenta uten spiseforstyrrelse, jenta som ikke skadet seg, jenta som var fornøyd med livet. Finne den jenta inni meg som er trygg på seg selv, for så å kunne bygge videre på det. Uten en trygg grunnmur brister hele bygget veldig fort. Og nå er jeg lei av å heletiden begynne byggearbeidet på nytt. Nå må jeg starte på bunn ig bygge meg sagte oppover, uten noen snarveier, uten noen kjape løsninger, for i lengden funker det ikke!
Du har så rett så rett..vi vil alltid ha masker på,selv for oss selv. Og det er veldig vanskelig å vite hvem man er når man har levd med sykdom i så mange år...
SvarSlettklem
Jeg tror at grunnlaget for ekte selvfølelse ikke er det å ha et gitt sett ytre egenskaper. Språket inneholder stor livsvisdom, og selvfølelse er det ordet sier - føling med selvet. For å få føling med selvet,føling med drivkreftene i oss selv og i vår natur,må vi ha indre frihet. Men indre frihet får vi bare når vi har gjort erfaringer med vår egenverdi som personer. Da kan vi hvile i oss selv fordi vi vet at uavhengig av hva vi presterer så finnes det noe av verdi tilbake. Vi har alle en slik egenverdi, fordi vi gjennom oss selv har evnen til å tilfredsstille andres behov for å knyttes sammen med helheten ut fra seg selv. Problemet består i å oppdage denne egenverdien.
SvarSlett