Overanalysere

Analysere, fundere, tenke, overanalyse, vei ord for ord, legge trykk på det ene eller det andre, sette komma andre steder, legge til mine egne tanker – og kommentaren eller handlingen som ble sagt/gjort blir til noe helt annet i mitt hodet.
Det går på autopilot. Jeg tenker ikke over det, før jeg skjerper meg og spoler litt tilbake.
Et spørsmål jeg har lært meg og stille meg selv er: “ Hva tror du egentlig de mente, viss du tenker deg nøyere om, uten og tillegge den andre dine egene følelser?”
- jeg vet ikke hvor mange ganger psykiateren har sagt det til meg. Og riktignok kan det virke som jeg må ha det inn med tesje, men det kommer da inn tilslutt. Så da må jeg stadig stoppe opp litt i tankerekken og ta meg selv i nakken, for ikke å overanalysere for mye.
Fant et søtt eksempel skrevet av Dag Evjenths:
ET TEGN
Du skal ikke
tro.
Du er noe.
Mange ganger har jeg lagt ned mye mentalkapasitet i å negativisere alt og alle – fordi det passer best med mine følelser ovenfor meg selv. Jeg trengte bekreftelse på at jeg var verdt nullniks og da fikk jeg jo også det i bøtter og spann. Men nå prøver jeg bevist ikke gjøre det. Det er vell litt mentalisering i form av å virkelig se meg selv utenfra, slik andre ser på meg, og ikke innenfra farget av mitt destruktive selvbildet.
det hjelper ikke se meg selv i speilet, jeg må prøve speile meg i øynene til dem rundt meg.

-------------------------
Vinteren skrider frem som alltid. Snø laver ned, dagene er fortsatt korte, isen gjemmer seg så hvem som helst kan gli og tryne, og kulden biter seg fast i marg og ben. Jeg er lei alt som heter vinter og ser frem til våren slik at jeg kan tine opp igjen. Skolemessig vil det si at det snart er tid for praksis og jeg skriver de siste oppgavene før 28. februar hvor tiden er inne for å prøve læringen ut i praksis.