Lyspunkt i hverdagen!

Noen ganger skal det så lite til for å gjøre hverdan lysere. Noenganger kan selv den mørkeste dag bli brutt med et smil. Og dette skjedde i dag.

Jeg tuslet ned på postkontoret og hentet en pakke. En pakke fra ei fantastisk venninne. Inne pakken lå det enda en pakke, og et fantastisk kort med brev. Jeg ble rørt og gleden strålte fra hjertet og helt ut i fingertuppene. En følelse av “jeg er ikke alene er verden”. Inn igjennom mitt tykke skall kommer det en strime av lys, håp. En brist i min egen overbevisning om at jeg er alene og ingen bryr seg.

En hånd blir strukket ut, og jeg ønsker strekke ut min hånd for å ta den, for å holde endel av den gode verden igjen, men endel av meg er redd. Det er skummelt, hvorfor? Det har jeg enda ikke funnet helt ut av. .

Pakken – og noe av det som lå inne. Jeg fikk også en bok – en utrolig koselig bok som fikk meg til og smile. En bok full av barns smarte sitater om “krig og fred” =)

Jeg er glad jeg fortsatt har venner, og jeg skjønner jeg har mistet mange – men er utrolig takknemlige for alle som holder ut. Jeg er utrolig glad i alle mine venner, og selv når jeg ikke klarer holde kontakten er de der. Selv når jeg er stengt inne i mitt eget mørke strekker de hendene ut for å hjelpe meg ut. Jeg er evig takknemlig! De vet det nok ikke selv engang, men deres ord gir meg styrke.

Jeg er glad i dere alle sammen!