Natten

Natten er her. Natten med sitt mørke, sin stillhet, sine lange timer. Mennesker går i dvale noen timer og roen senker seg over byen. Gatelysene lyser opp gate som er spindelvevnett og bilene står stille. Alt er stille. Mennesker kryper under dynen å rømmer til drømmeland. Landet  der alt er mulig – der du blir superhelt og overvinner alt.

Men i en seng i en leilighet ligger en urolig jente. Søvnen vil ikke nå henne uroen vil ikke slippe taket. Tankene kverner rundt i hodet. Kroppen er sliten og hjernen skriker etter noen timers pause, men Ole-Lukkeøye ser ut til å ha glemt den lille jenta i natt. Ingen søvndyssende pulver å få. Og når de små hvite pillene ble slutt i går har ikke jenta noe å hjelpe seg med. Ingenting som kan stoppe tankekjøret. Ingenting som kan hjelpe de trøtte øynen til noen timers etterlengtet pause.

Hun vrir og vender på seg. Minnene stiger opp til overflaten og skaper bilder hun ikke vil se – følelser hun ikke vil føle. Reddsel, skam og smerte. Så gjerne vil hun, som andre, få hvile, men denne natten ser ut til å bli lang.

Hun gleder seg bare til dagens starter igjen og byen våkner. Det hjelper litt. Mørket er skummelt og om natten kan det virke som timene står stille..