Min skyld?

Minnene vaskes aldri bort.
Minner som alltid vil hjemsøke.
En mann som har drept en del av meg.
Såret, kald og følelsesløs ligger jeg her.
Så naken, men med klær.
En nummen, likegyldig følelse som vanlig.
Tankene strømmer..

Kroppen min føles ikke den samme lenger,
den er ikke lenger trygg og min.
Den er brukt, skitten og skadet.
Sjelen min er såret for alltid.
Såret for å føle seg trygg.
Blåmerkene gikk bort,
men minnene lever for evig.

Min skyld?
Var det det?