Etter mange år med smerter. Mange år med fortvilelse og håpløshet. Etter mange tunge stunder og etterhvert isolasjon fra dine nærmeste tapte du kampen. Alene i natten, alene i kulden gjorde du det slutt. Du valgte og avslute livet så altfor tidlig. Du orket ikke mer. Du så ingen fremtid lenger (?). Det kom som et sjokk for oss. Et lynedslag fra åpen himmel. Du rakk aldri fylle 34 år..
vi viste du hadde det tøft, men du ville ikke at vi skulle se hvor vondt du faktisk hadde det. Skyldfølelsen og spøsmålene står i kø oss oss nå, vi står igjen og kan ikke skjønner at dette faktisk har skjedd. En gledsspreder og pågangsmann i mange sammenhenger. En snill gutt som har fått litt for mye av motgang i livet.
Familie og venner var samlet i en fullsatt kirke i dag for å ta det siste farvell. En tårevåt avskjed med et alfor ungt menneske.
Du komme til og bli dypt savnet.
Selv kjente jeg deg ikke så godt. De siste årene har gått uten noe særlig kontakt, men du var min fetter. Og du kommer alltid til å ha en plass i hjertet mitt. Barndomsminnene er der og de skal jeg passe på.
Hvil i fred!
kondolerer så mye Siri.
SvarSlettSå nydelig skrive, Siri <3
SvarSlett