Bestått!

Gårsdagen ble brukt til lesing, Eller retteresagt jeg hadde planer om å lese. Jeg startet utover ettermiddagen. Etter en liten tur i det friske (kalde) vinterværet. Jeg så gjennom oppgavene, leste gjennom prossedyrene, kikket på illustrasjonen, og følte frustrasjonen og fortvilelse snike seg på. Jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle lære meg det. Mentalt sett banket jeg meg selv opp innvendig fordi jeg ikke hadde startet tidligere ( har hatt over en uke fri.. ) Frustrasjonen ble større og jeg ga opp. Fant ut at av 16 oppgaver kunne jeg makte på et vis og gjennomføre 14. Men av de 16 oppgavene viste jeg at jeg kunne to.

- Tankene vandret til hva jeg har brukt tiden på. Forrige uke ble tilbrakt i en forferdelig tåke. En likegyldighet av dimensjoner hvor mat ble inntatt og sendt i retur dagen lang. Før jeg tilslutt i helgen ikke orket mer. Tok tilbake “kontrollen” og startet trene.
Ikke vet jeg om det er så mye bedre, men hjelper akkuratt nå. For å kunne fatte litt av virkeligheten, for å kunne gå ut i verden har det sin hensikt.

Etter en urolig natt kom jeg meg opp og kunne merke nervene utenpå kroppen. Kl. 12 ble jeg hentet inn til min praktiske prøve. Jeg kunne ikke puste. Sensor stod ved siden av meg og bare minnet meg på å puste. Mitt største ønske var å løpe, flykte, forsvinne fra skolen. Slutte.
Men jeg stod der, forrann bordet med 16 lapper. Jeg skulle velge èn.. Lappen ble trukket og jeg kunne lese “Respirasjonstelling og auskultatorisk måling av blodtrykk på overarm” .

Jeg kunne nesten kjenne skuldrene sank ned, pusten ble lettere og jeg kunne nesten ikke tro det var mulig. Av 2 oppgaver jeg ønsker klarte jeg å trekke èn av dem..
Med hjelp av mitt eget stetoskop og blodtrykkmasjet målte jeg blotrykket på “pasienten” og telte antall respirasjoner hun hadde i minuttet.

Jeg gikk ut av rommet enormt overlykkelig. Jeg var ferdig. Samtidig som jeg tenkte “var det alt?!” 
Jeg bestod!!!!