Jeg smiler meg gjennom møte med andre mennesker. Jeg smiler og ler når jeg tilbringer tid med alle andre enn meg selv. Jeg er flink til og smile. Jeg klarer nesten overbevise meg selv om at jeg har det bra og at jeg mener det. Jeg kan smile til livet selv om ikke alltid livet smiler tilbake til meg..
Jeg husker jeg lære meg å smile. På barneskole satt jeg forran speilet og smilte. Trente på å få smilet til og nå øynene. Trente på å smile hele tiden. Jeg gikk rundt mange uker og tenkte hele tiden på å smile. Etterhvert ble det en vane. Jeg vet ikke om smilene ble ektere eller om jeg ble flinkere men et eller annet sted på veien mistet jeg forskjellen mellom ekte og falskt smil. Munterhet er ikke så vanskelig. Når man først er blitt flink til det.
- Det vanskelige er å la noen se bak smilene og å klare finne tilbake til de ekte.
0 koselige hilsner =):
Legg inn en kommentar