tirsdag

Tirsdag morgen. Jeg våkned av alarmen på telefonen. Klokken er 07:00 og jeg tror jeg sluknet på gulvet ved 5 tiden. Vondt i kroppen (trolig etter møte med kroppen, og at søvnen har vært så fraværende). Jeg dusjer og kommer meg avgårde til samtalen med psykiateren.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke husker så mye av samtalen. Jeg klarte ikke helt samle tankene. Og alkohlen var helt sikkert fortsatt tilstede. Men jeg var egentlig glad. Slapp kjenne på så mye av kaoset inni meg.
Kom meg på skolen etterpå, og satt i forelesningen og merket slitenheten sakte men sikkert sige innover meg. Kan ikke gjengi så mye av forelesningen heller, og når jeg nå ser over notatene er de ganske lite utfyllende. Men jeg kom meg jo gjennom de 4 timene og lærte sikkert noe, bare husker det ikke nå.

På kvelden var jeg sammen med ei kjær venninne og det var koselig. Sosiallivet er ellers ganske dårlig.

Nå har jeg enderlig hatt en natt jeg har sovet litt. Fikk insovningstabletter av psykiateren og følte det hjalp i natt. Sovnet relativt fort (men kan også være at hjerne rett og slett ikke orket være våken lenger). Slapp unna de værste marrerittene og er nokså uthvilt i dag. Noe som kan være greit da jeg har en god del skoleoppgaver jeg må få gjort unna. Jeg er ekspert på å skyve ting fremover, helt til det må gjøres. Skolestruktren må bli bedre, det tar bare litt tid, og er ikke første prioritet enda - forløpig prøver jeg bare overleve dagen, kommer meg gjennom natten og starte enda en dag, enda en uke..

Jeg blir overveldet over tanken på at om tre år er jeg ferdig utdannet sykepleier. Det skremmer. Det er så lenge til, jeg tørr ikke tenke på fremtiden. Jeg klarer ikke planelgge fremtiden, jeg må bare forholde meg til nåtiden. Det er mer enn nok for meg. fremtiden kommer uansett. Dagene går jo fremover..