Perfekt

Jeg har en idee i hodet mitt om at jeg må være perfekt. Jeg må være best i alt. Det er ikke nok å gjøre så godt jeg kan - for jeg kan alltid gjøre det bedre, spesielt viss noen andre har gjort det bedre enn meg.
Fra ordboken: perfek't a2 (lat., av perficere 'fullende') fullkommen, utlært

Jeg kan ikke si hva som er perfekt, jeg har bare en idee om at jeg må være det. I alt jeg gjør. Det er slitsomt, og det er en oppgave som tar mye tid og krefter. I mange sammenhenger er det motstridene. Jeg må være best på skolen, beste datter, beste søster, beste venninne. Jeg skal være flinkest i jobben jeg gjør, være hyggligst, morsomst og mest gledesspredene. Jeg skulle være best i idrett, flinkest til å trene, mest fremgang i behandling.
Men jeg har også endel av meg som vil være best til og være syk, flinkest til å sulte og presse meg selv på trene.
Det er mye som ikke lar seg kombinere. Jeg vet jeg ikke kan være best på alt. Det går ikke, men likevell prøver jeg. Prestasjonskravet jeg setter til meg selv er skyhøyt. Og da spesielt på prestasjoner som kan lett måles - som skole..

I dag hadde i presentasjon i klassen. Gruppevis holdt vi et kort foredrag om forskjellige temaer. Jeg hadde angst, var super nærvøs og hele kroppen skalv. Flere ganger måtte jeg minne meg selv på at jeg måtte puste. Jeg var redd, fordi jeg viste at uansett hvor bra jeg gjorde det kunne det ikke nå opp til mine egen forventninger til meg selv. Uansett hva jeg fikk av tilbakemeldinger kom det ikke til og være bra nok. For det alltid noe jeg kan gjøre bedre.

Slik er det alltid. Stressnivået er skyhøyt og nå med skolen og studie er det ikke blitt noe lavere. Jeg har igjen fått noe i livet mitt jeg kan måle. Jeg har igjen fått noe inn i hverdagen som blir konkret målt i tall eller bokstaver. Jeg må være best, men ikke nok med det - jeg må være bedre enn best..

Aldri kan jeg bli god nok. Aldri kan jeg hvile. Det blir umulig. Og jeg vet det. Men hvordan kan jeg senke kravet til meg selv. Hvorfor kan jeg ikke bare godtta at noen ganger er det greit å være god nok. Noen ganger er det greit å gjøre så godt jeg kan. For det er jo det for alle andre. Ingen andre enn jeg, må være perfekte. . .