27 august 2010

Prosjekt ernæring

Jeg har i dag prosjekt spis litt mat og behold det. Spist nettopp middag med min bror. Litt salat med brød til. Kjempet med meg selv. Klarte få i meg litt ca hva jeg tror er "normal" porsjon. Spiste en bit av gangen. Magen vokste. Ble så mett. Etter nå ganske mange dager uten noe nevneverdig næring sjokkerte jeg vell stakkars magesekken litt. Har nå sittet en time rolig og svelget. Maten ligger i halsen, truer stadig med og komme opp. Men har bestemt meg, jeg skal beholde den. Orker ikke kaste opp noe mer. Jeg skal være ferdig med det, på samme måte som jeg er ferdig med å kutte opp meg selv.
Det betyr at jeg gjør alt jeg kan for å ikke falle inn i de spirralene igjen. Alternativene vet jeg enda ikke om er værre eller bedre. Men har funnet ut at jeg får ta en ting av gangen. Viss jeg skal slutte med alle mine negative mestringsmåter på samme gang så sitter jeg igjen med ingenting og det går gjerne veldig dårlig.
(det er tross alt det som har skjedd ved alle innleggelsene - noe jeg vet blir kaos og fryktelig deprimerende tanker)

Men nå skal jeg ligge enda en time, håpe magen roer seg litt etterhvert, at maten synker litt og ikke presser på hele mellomgulvet mitt. Og at maten kan holde seg nede. Så skal jeg på kino med min bror. Så får jeg tankene bort på andre ting. Utover kvelden. Dagen i morgen får komme som den kommer. De utfordringene som følger med får jeg ta da. Nå skal jeg prøve tenke at jeg i dag har tatt et skritt i riktig retning og kaste det delen av meg som sier alt er feil langt bort ditt pepperen gror! =)
Dessuten har jeg mer enn nok skolemateriale å grave meg ned i!

God helg alle sammen!

3 koselige hilsner =):

  1. bra du prøver å spise og å beholde Siri...skjønner at det er vanskelig,kroppen er jo ikke vant med det..all ære til deg som klarer å holde ut.

    Kos deg så masse på kino i kveld,håper det gjør at du klarer å koble ut litt :)

    legger igjen klemmer <3

    SvarSlett
  2. Takk Laila! Det varmer med klemmer! <3

    SvarSlett
  3. Flink du er som prøver. Vet hvor vanskelig det kan være, psykisk, men også fysisk - magen vil ikke beholde maten. Lykke til:)

    SvarSlett