I hodet mitt er det kolisjoner hele dagen. Tanker og følelser koliderer konstant, ingenting går i samme retning, ingenting går i riktig retning. Alt er et endeløst kaos. Det er full stopp og massiv traffikkork. Alle tuter, alle skriker og jeg vet ikke helt hva jeg driver med. Jeg bare puster og prøver konsetrere meg om å komme meg gjennom dagen.
Den siste uken har vært fult opp av flytting, malt, vasking, skruing, fiksing og flytting. Det har vært familie ut og inn. Jeg er sliten, men begynner og se slutten på flytteprosjktet væffal. Selv om det bare er å bytte rom i leiligheten er det ikke bare bare.
Nå har jeg to dager igjen på jobben, så er det bare tre dager før jeg skal starte på skole. Jeg skal bli student. Jeg gruer meg. Gruer for forandringene, gruer for alle menneskene, men jeg gleder meg også. Gleder meg til og starte på nytt. Lære noe nytt prøve på nytt. En del av meg vet at jeg kan klare det, mens en annen bare er redd for at jeg skal feile (og at den redselen kommer til og gjøre at jeg øddelegger for meg selv..)
Jeg er tross alt min egen værste fiende..
det kommer nok til å gå bra.man gruer seg alltid litt i forveien,men så blir det gjerne mye bedre enn man tror :)
SvarSlett*klem*
Jeg tror det blir fint for deg å begynne på skolen for du har gode evner og motivasjonen er også i orden.
SvarSlettHåper du klarer å dempe det indre kaoset ved å tenke på det viktige og meningsfulle yrket du skal utdanne deg til.