pusterom

Solen stråler. Varmen brer seg. Fuglene kvitrer, skogen er fantastisk, lukten, stemningen stillheten når jeg er alene i skogen, solen som skinner gjennom trærne, treffer vannet og alt er harmonisk.
Jeg elsker skogen, naturen generelt. Det er så fritt, så deilig, så avslappende. Det gir meg en ro, en indre ro i alt kaoset. Fantastisk!

Jeg har hatt en lang helg. Tok meg rett og slett fri fra jobben to dager slik at helgen ble fire dager lang. Fantastisk valg av meg selv syns jeg. Jeg får hentet meg litt inn, sovet litt og slipper bort fra stesset på jobben noen dager slik at jeg kan gjøre en litt bedre jobb. Det er jo viktig og ta vare på seg selv innimellom - selv om det ikke er altfor lett alltid..

I dag var jeg hos psykiateren igjen. Faktisk var det en god time. Selv om jeg føler jeg ikke kommer noen vei gir timene et slags holdepunkt, et pusterom i hverdagen. Et rom jeg kan være litt mer avslappet, slippe litt av kontrollen, og ikke tenke alfor mye på hva som er det riktige og si hele tiden.

Jeg er altfor utolmodig til å kunne si at terapi virker. For fra time til time føler jeg ikke noe forskjell. Når jeg våkner neste dag er alt det samme. Jeg kan ikke merke noe forskjell. Men når jeg tenker tilbake på de siste årene kan jeg si at ting  har forandret seg. Jeg er ærligere (ovenfor behandleren), jeg gjemmer meg ikke hele tiden, jeg kan si litt mer om hva jeg trenger, og jeg klarer og tenke litt mer på meg selv og ikke bare på hva alle andre mener jeg burde gjøre.

Nå er ting bra. Jeg kan se at jeg har kommet litt videre, men det er lett og glemme når alt er mørkt. Nå vil jeg bare gli videre på min lille blåe sky. Det hjelper å løpe fra problemene - hel til de tar meg igjen. Men den tid den sorg.