Jeg har hatt besøk av min bror fra i går. Han hadde opptaksprøve på NIH i dag og trengte et sted og sove. Så da var det jo greit av storesøster alltid har en seng ledig =)
Det var koselig være litt sammen med han, men som alltid er det trist når han drar. Blandet med lettelse over å få dette tilbake i min egen vante rutine.. Har vansker med og takle forandringer over for lang tid..
Jeg og min bror har et fin forhold. Han behandler meg som vanlig. Ingenting spesielt. Som jeg skulle være en vilkensomhelst (nesten) 22 åring. Han spøker med meg når det gjelder mat og vi er stort sett på samme bølgelengde. Men jeg merker i det siste at jeg ikke har det samme båndet vi hadde. Det er helt sikker vanlig, siden jeg flyttet ut og har bodd hjemmefra i to år. Men vi er liksom ikke et team lenger på den måten vi var.
Tidligere kunne jeg alltid føle at han var på mitt lag. Han og meg mot mine foreldre. Han skjønte meg, han tok mitt parti, han var enig med meg. Men når er det ikke slik lenger. Trolig fordi alle problemene som var hjemme forsvant med meg. Og dermed har ikke han lenger noen kamp å ta del i. Han blir ikke skjelt ut av mor fordi hun egentlig er sliten pga meg. De lever et flott liv nå. Alle har det bedre uten meg.
--- --- --- --- ---
Ellers så har sommeren kommet til Oslo. Parkene er fulle av sommerglade mennesker med grill og bikini. Jeg får kommentarer på jobben fordi jeg stadig går i langermet genser og prøver finne frem de største teltene jeg har før jeg skal på jobb. (jeg virkelig hater kroppen min, den bare eser ut som en bolledeig). Nå for tiden bruker jeg minst en halvtime på morgenen for å finne noe å ha på meg som jeg føler meg nogelunde okei i. Det skal jo være ca presentabelt, og behagelig å gå i. Noe som er litt vanskelig når jeg mest av alt har lyst til og gjemme meg under dyna for alltid. Det ska ikke være lett nei.. !
så koslig med besøk da :D Dere er så søte sammen så.
SvarSlettSøskenforhold kan endre seg med årene,man vokser opp,ting blir anerledes,men det betyr ikke at han er ikke er like glad i deg,det kan ingen ta ifra dere.
skjønner hva du mener når det kommer til klær ja...på fritiden går det greit for min del,men på jobb blir det liksom å passe på å gå i langermede gensre...synd,men sånn er det...
ønsker deg en god natt Siri,godt å høre fra deg igjen :)
klem
<3
SvarSlettSå kosleig å høre at du hadde et fint besøk av broren din! Det er viktig med søsken og en lillebror er fin å ha, jeg vet det for jeg har en selv!
SvarSlettKjenner meg veldig igjen i forhold til å føle seg som en bolle konstant. Det er utrolig slitsomt, og man har mest lyat til å bare gjemme seg i store klær og håpe at ingen ser noe som helst. Aller helst skulle man ønske at man var usynlig!
Ellers er det lenge siden jeg har hørt noe fra deg, og som jeg har sagt før: har du til og overskudd treffer jeg deg gjerne en dag!
Ta vare på deg selv vennen! Det fortjener du!
Stor klem!