Weeeeeeeeee.....

Lørdag!

Min bror kom og hentet meg og vi dro til tusenfryd. Solen strålte og vårvarmen var god. Køene var minimalistiske og vi kjørte berg-og-dalbaner igjen, igjen og igjen.

Da jeg var liten var jeg fryktløs. Kastet meg ut i alt og tenke ikke så mye på at ting kunne være farlig. Men de siste årene har jeg blitt litt mer pyse, og sist jeg var på tusenfryd turde jeg ikke ta alt.. Men denne gangen tenkte jeg bare "hva er vell farlig, bare hiv deg uti det, nyt det - og ha det moro!". I tillegg som min bror så riktig pekte ut " i forhold til fritt fall mange tusen fot oppi luften, er dette ikke noe.."

Så jeg var med på alt. Og det var bare moro.

Jeg snurret rundt i stor fart, kjørte opp ned rundt og rundt. Jeg lo. Lo av hele mitt hjerte. Med min bror ved min side lo jeg som jeg ikke kan huske sist jeg gjorde. Gledestårene var der og jeg ville bare at dagen aldri skulle slutte.

Etter flere runder i alle de "voksene" karrusellene tok vi en rundte i alle spillebodene. Og såklart klarte broshen å vinne sine første "tivolidyr". Og som familienavnen tilsier knyttet han sterke bånd til dem med engang. (trolig ligger de sammen med han i sengen om natten nå) =)

Det var en koselig dag. En deilig dag ute i vårværet. Jeg var normal. Jeg latet ikke som, jeg trengte ikke late som alt var bra. jeg kunne bare ha det bra noen timer. Og selv om jeg var sliten når jeg kom hjem var jeg ikke sliten av å late som - jeg var bare koselig sliten etter å ha vært ute hele dagen. Fantastisk.

Et lite avbrekk i alt det mørke.