En tid da mørket var langtborte og alt var bare lyseblått.
Jeg tenker og tenker, undrer på når mørket tok over, når det begynte å ta over livet mitt. Og hvorfor jeg mistet lyset. Jeg tror det kom snikende, litt om litt. Men jeg skjønner ikke (eller vil ikke skjønne) hvordan mørket tok over alt og jaget bort alt håpet.(?)
Jeg har mange teorier, men jeg tror jeg vet at det er en sammensurium av alt sammen. Små ting, større ting som har sammen klart og få meg til og miste meg selv i alt kaoset.
Jeg vil sette alt på stopp, ta en ting av gangen, så jeg slipper og forholde meg til alt som også skjer nå. Ting som bare legger seg oppå og forsterker mørket.
Det som er værst er at jeg har levd så lenge i mørket at jeg er blitt redd for lyset. Det er skummelt, det er nytt det er ikke lenger trygt. Men jeg vil jo tilbake til lyset, tilbake til livet. Eller?
Jeg tror jeg vil. Det er bare ikke bare bare . . .
hvis du vet hva som har dratt deg ned i alt du nå sliter med,og vil ut av det,så må du begynne å jobbe med de tingene. En ting av gangen,og jobbe deg gjennom dem.
SvarSlettMen det er selvsagt ikke bare bare å jobbe seg gjennom alt dette,og det vil ta tid. Du vil selvsagt ut mot lyset igjen vennen.
oh my gaaad,for et nydelig bilde av deg!! Og elsk på skilpadden <3 Jeg vil ha en sånn liten en!!!
klemmer til deg siri <3
Hei!
SvarSlettJeg kom over bloggen din nå nettopp, og jeg leste litt nedover på de siste innleggene. Jeg fikk nesten hjertet i halsen da jeg begynte å lese på det innlegget om at du savnet treniningsløp og skogen og konkurranser hver helg, for det minnet veldig om hva jeg også savner så veldig nå om dagen; nemlig orientering!
Jeg har vokst opp i orienteringsfamilie, og var med på alt som var av treninger og løp inntil for 2-3 år siden, da jeg ble mye syk, og nå sliter jeg så hardt psykisk at jeg nesten har nok med å bare holde meg i live. Men jeg satt, som i fjor, hele natten gjennom i helga for å se 10mila, og jeg satt og gråt fordi jeg savnet det sånn!
Vi er flere =) Og en dag skal vi også kunne løpe orientering igjen!
<3 klem!
SvarSlett(tom for ord)
Jeg tror det kommer til å gå bra for deg,jeg. Som orienterinsløper ved du at om du ved et veiskille tar feil vei og havner langt ute på viddene,så gjelder det å gå tilbake til det samme veiskillet og starte derfra igjen i en annen retning. Du har rotet vekk en del tid, men skitt au - det viktigste er å komme til riktig mål til slutt.
SvarSlettDu har mye å bygge på: Erfaringer om et godt alternativ, et kropp som fungerer utmerket hvis du lærer deg å behandle den så godt som den fortjener og et godt intellekt.