Angrep! Minnene angreper meg. Bilder dukker uoppfordret opp i hodet mitt. Kommentarer går igjen og igjen. Ting jeg ikke har villet huske, episoder jeg har fortrengt. Det er som plutserlig alt trenger på, vil frem, opp i lyset.
Alt blir litt klarere for meg. Jeg skjønner litt mer hvordan ting er blitt som det er blitt. Jeg kan se helheten klarere, men jeg blir også minnet på ting jeg aldri vil huske. Opplevelser jeg aldri vill huske og heller ikke ha gående som en film i hodet mitt.
Men selv om jeg skjønner litt mer hvordan ting er gjør det ikke det lettere. Det er vanskeligere. Jeg skjønner at det er flere mennesker enn dem jeg først trodde.
Men samtidig ser jeg alle gale valg jeg har gjort. Hvor naiv jeg har vært når jeg har stolt på mennesker. Og hvordan jeg gang på gang gjør de samme gale valgene. Jeg banker meg selv opp innenfra for jeg skjønner at alle disse årene har jeg holdt tilbake så stor del av sannheten. Uten den kan jeg ikke komme videre.
Hvorfor har jeg ikke skjønt det før? Hvordan kan jeg ha vært så blind? Har jeg bevist løyet eller har jeg bare ikke villet se sannheten selv?
Jeg er usikker, jeg vet ikke. Akkurat nå er det litt mye kaos, litt for mange tanker. Jeg må tenke, men jeg vil ikke tenke. Jeg vil tilbake til det trygge uvisse. Selv om det betyr at jeg ikke kommer vidsere. For denne sannheten er så vond. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.
Alle tar feile valg i livet,valg som gjør at ting går skeis,men alle velger feil,ingen vet på forhånd hvilke vei de skal ta i alle sammenhenger. Det er menneskelig,vi må velge,feile,og lære.
SvarSlettVi liker også å gi andre mennesker sjanser,det er vel derfor mange av oss går på en smell gang på gang,fordi vi er naiv,og ikke ser at en rase også kan kle seg ulikt.
Tenk og reflekter Siri,det er den viktigste jobben din for å bli bedre.
klem
Takk lille vennen. Innerst inne vet jeg at det er viktig og tenke, det er bare litt nytt ;)
SvarSlettKlemmer <3
Du har ingen grunn til å bebreide deg selv for at du gjorde feil valg - du valgte i de situasjoner du havnet i det som du trodde var ditt eget beste,slik vi alle gjør. Vi er alle likestilte. Noen har flaks,og andre har uflaks,det er forskjellen.
SvarSlettTro meg,du har grunn til å være snill mot deg selv. Du ville ikke bebreide deg selv om du snublet i en stein og slo opp et stort sår. Hvorfor skulle du da gjøre det i sjelelig sammenheng? I begge tilfeller er det "sårsalve" vi skal se etter slik at sårene kan leges.