Søvnløs natt.

Jeg er trøtt. Jeg er sliten. Jeg er lei.
Men jeg har det jo bra.
Eller?
Jeg har nå jobbet fem dager, sleit meg gjennom fredag kveld og lørdag kveld på jobb, søndag var jeg på dagvakt. Nå ligger jeg i sengen, har ligget her i tre timer nå, men søvnen vil ikke komme. Jeg sliter med å sove. Jeg finner ikke roen. Kroppen skriker etter hvile,hodet vil bare ikke høre. Jeg har ikke noe av knapp på hjernen min. Ingen pauseknapp jeg kan trykke på. ingen magiske piller som kan dysse meg i søvn.
Jeg er bare meg, ei jente som ligger i sengen sin alene, redd og sliten.

Akkurat nå går tankene på at jeg ikke har trent i dag. Jeg har ikke gjordt som jeg skal. Og straffen er en søvnløs natt. Jeg må trene, men jeg orket ikke. Jeg feilet. Men det skal ikke skje igjen.

Jeg ligger og tenker, tenker på hva livet mitt er blitt. Er det bedre slik som det er nå? Finnes det noe bedre. Jeg føler jeg har kontroll, men har jeg det - egentlig.
Jeg vet ikke lenger. Eneste jeg vet er at om noen få timer er det på med joggeskoene for å få løpt en tur før jobb. hvem løper jeg fra? Hvor løper jeg til? Skal jeg noen steder?

Det er befriende og løpe, det gir en deilig følelse, men er det mine tanker eller er det anoreksien som har tatt fullstendig over. Jeg tror ikke jeg bryr meg lenger, jeg bare gjør det som føles best.