Lørdag

Fri dag i går, og da blir det hardt og starte på jobb igjen i dag. Opp tidlig på morgenen, ut i snøstormen som hylte utenfor og traske i sørpe og motvind. Hadde en følelse av at uansett hvor jeg gikk fikk jeg motvind. Kan nok ha noe med at kroppen var sliten og jeg mest subbet beina etter meg. Men når det snør og blåser så blir det så ufyselig og være ute..
Trasket fra bruker til bruker,smilte, nikket. "jada, jeg liker jobben", "Det er bare koselig", Ogjada, det er klart det er kjempe moro å forklare det samme omigjen og omigjen.. "Du er hjemme", "Det er lørdag", "Jeg er 21 år..". .

Uansett så kom jeg meg gjennom dagen. Var ganske sliten i hodet når jeg enderlig kom meg tilbake til kontoret. Kroppen føltes som den veide et tonn, og jeg ville bare hjem og legge meg under dyna. Mens jeg satt på trikken var det en evig kamp inni hodet mitt om jeg skulle trene styrke eller ikke. Men siden planen var å trene måtte jeg nesten. Så jeg hoppet av og kom meg inn til treningssentert. Trasker rundt, holder hodet oppe og trene min styrkerunde. Kommer meg gjennom hele programmet. Og belønner meg selv meg og ligge noen minutter i den deilig varme badstuen. Det er himmel!

Så var det å komme seg hjem. Det virker som alle musklene i kroppen værker, på med noen klær og klar for "fest". Siden min samboende har fest i rommet ved siden av kan jeg likegodt være med, siden jeg ikke kommer til å få sove så lenge de er her. Så selv om jeg skal på jobb i morgen tidlig får jeg være oppe litt lenger i dag, og heller ha en alkoholfri fest. Det kan gå det også :)

Sånn psykisk går det bra. Jeg trives med meg selv, men har en følelse av at det er spiseforstyrrelsen som får meg til å føle meg på toppen av verden. Fordi vekten stadig synker er alt vell. Fysisk er det litt værre, og jeg frykter at jeg kommer til å møte den berømte veggen. Men den tid den sorg. Nå vil jeg bare nyte "livet"

Litt mere styrketrening og jeg ser nok slik ut ;)