Jeg føler jeg setter alle andre før meg selv. Er det noen som trenger meg, er jeg der, uansett. Men nå orker jeg ikke mer. Jeg har funnet ut at jeg må sette meg selv først noen ganger. Tenke litt på meg selv, hva er best for meg.
Jeg tror jeg fant ut dette da jeg tok meg ferie i slutten av januar. Tok litt "Siri" tid og fikk roet meg litt ned med meg selv.
Men så er det vanskelige. Jeg har venner, venner som sliter på samme måte som meg. Som har mange av de samme problemene som meg, og de samme diagnosene. De trenger meg. Men jeg orker ikke, klarer ikke være der for dem.
De kan utebli for mange uker. Det kan gå lang tid før jeg hører noe fra dem, men når jeg gjør det har jeg alltid vær der. Stilt opp, vært en venn når de trenger det. Akkuratt slik som jeg ønsker at mine venner skal gjøre for meg.
Jeg har ofte slitt med at venner av meg har trukket seg bort. Mange har jeg mistet, like mye fordi jeg har trukket meg bort fra dem når jeg har hatt det som værst (og kanskje trengt dem mest). Og jeg har vært sint, frustrert på dem, og tenkt at da er de ikke skikkelig venner uansett.
Nå er det jeg som trekker meg bort. Jeg som ikke orker meg. Jeg klarer ikke se på at de ødelegger for seg selv, blir dratt ned i det mørke jeg kjenner så alt for godt. Jeg føler at forholdet fort blir at jeg bare gir og gir og ikke får noe tilbake. (noe jeg kan tenke meg mange av mine venner føler for meg også).
Det er fryktelig frustrerende og kjenne på det samme som sikkert mine venner har kjent på i fohold til meg. Nå skjønner jeg hva de har gått igjenneom (og fortsatt går igjennom med meg).
Jeg føler meg egoistisk når jeg ikke svarer, når jeg ikke kommer løpene når de gir meg et livsstegn. Det er bare det at jeg orker ikke bli dratt ned sammen med dem. Jeg føler jeg prøver jobbe med meg selv, og da kan jeg ikke være der for dem også slik de har det.
Slik føler jeg meg som et dårlig menneske. En dårlig venn. Men hva kan jeg egentlig gjøre?
Jeg sitter og blir sint for at jeg ikke kan hjelpe alle. Men kan jeg hjelpe noen før jeg har hjulpet meg selv?
akkurat dette har vært min situasjon i mange år også,alle andre før meg selv. stille opp når det er noe,motivere dem,finner på noe,sånn at de skal slippe å sitte hjemme alene en kveld fordi de er ensomme...osv osv..lista er lang..men når du selv trenger noen,da er de ikke der..Det er ikke sånn det skal være...gi og ta. 50-50..
SvarSlettjeg prøver å bli flinkere til å si nei,til å være egoistisk,velge meg selv framfor andre noen ganger..det er lov å være litt egoistisk av og til..
det gjør deg ikke til noe dårlig menneske.
<3 <3
Dette og forrige innlegg viser,etter min mening,at du nå er på vei oppover. Hva betyr det å være egoistisk eller selvisk? Det betyr å handle ut fra eget bevissthetssenter,egoet/selvet dvs. å overta herredømmet over eget liv.Det er bare maktmennesker som kan ha innvendinger mot dette. De vil selv beholde kontrollen.
SvarSlettDu må være egoistisk/selvisk for å kunne hjelpe vennene dine, for bare ved å stå på en egen,trygg plattform kan du begynne å trekke dem opp. Men først må du få tid og ro til å konsolidere din egen,indre plattform.
Alle mennesker har egenverdi som personer, og skal stå på det de er i seg selv--være mål i seg selv. De som bestrider dette,er ute etter å misbruke dem som bruksgjenstander.
Å, Siri! Jeg kjenner meg utrolig igjen i det du skriver. jeg har også alltid følt at jeg har satt andre foran meg. Det er liksom ikke så farlig med meg og tanker har vært at bare andte har det bra går det vel bra med meg også!
SvarSlettJeg merker det er vanakligere å si nei når folk spør meg, og i etterkant angrer jeg ofte. Jeg kjenner at jeg ikke har ork, men drar meg ut allikevel!
Stå på Siri og prøv å få til litt mer alene-tid!
Det der er så vanskelig, men du gjør helt riktig. Det er SÅ viktig å kunne ta vare på seg selv.
SvarSlettDu har hørt det med at flyvertinner ber deg ta på din egen maske før du kan hjelpe andre? Samme kan vi si når det kommer til slike ting, du må bli sterk nok selv før du kan hjelpe andre. Da trenger du å ta avstand, så du ikke blir dratt ned selv. Du må redde degselv først. For hvis du ikke klarer å redde deg selv, så klarer du ikke redde andre -før dere begge går under.
Det som er viktig er at du forteller dine venner at du er der for dem og at du bryr deg om dem, men at akkurat nå trenger du å ta avstand for å klare å holde deg oppegående. Da vet de hvor du står.
Tusen millioner takk alle sammen. Det er utrolig godt å faktisk få støtte på dette. Var veldig i tvil om jeg bare kom til å få negative tilbakemldinger på at jeg var en dårlig venn. Men godt å vite at andre er i samme situasjon. det er vanskelig. Og jeg håper jeg en dag blir sterk nok til og kunne hjelpe andre. Må bare få litt orden på meg selv føst :)
SvarSlett<3
Og Jorunn - du er virkelig klok!!