Tirsdag

Hvordan kan man best starte dagen?
Joda, man kan forsove seg, og komme stressende inn i matsalen, bare for å finne ut at du fortsatt er på galehus, med noen nevrotiske mennesker som hater mat. . .
Jeg er igrunn nå ganske lei av å være her, men det er bare to uker igjen, så det skal jeg klare. For å se det positivet i dette, er det tross alt bare jeg er klar for et liv utenfor disse murene.

Satt og tenkte litt i dag, hva hadde jeg gjort viss jeg hadde kommet i fengsel.. ? Så kom jeg på at jeg tross alt har vært i noe tilsvarende fengsel allerede (med psykiatrien) så det var igrunn ikke så stas.

I dag har jeg vært på skolen, lært masse om hvordan såpe virker, hva såper er bygd opp av, og hvordan vi skal vaske klær :) Veldig interessant med andre ord. Ellers har jeg sovet, sovet og spist. Etter en ny medisin, har jeg vært helt dopa ned og trøtt som juling. Ikke kjekt. Så den er nå byttet ut. !

I morgen er det aprilsnar. Min bror har bursdag, og jeg har enderlig funnet ut hva jeg skal gi ham. Vurderte lenge en tur til Barcelona, men ble noe enda bedre :D

Trøndelag

Helgen er enderlig kommet. Fantastisk spør du meg. Etter en mildt sagt stressende uke, full av samtaler, krangling, stikke av, tårer, og skriking er det deilig med fri. ! 

Jeg satta meg i går på flyet i oslo, og fly opp til Trondheim for å besøke min kjære vennine! Jeg vet det kommer til og bli supert. Og det er akkurat dette jeg trenger!!

Det er ubeskrivelig deilig å være ute av sjukehuset en tur. Når det nå tross alt er bestemt av jeg blir der frem til utskrivelse 16 april, er det på tide med litt frihet syns jeg. 

Opplegget fremover blir mer frihet, mer hjemme, og mer stabilitet i tilværelsen min. Behandleren min og jeg ble etterhvert enige om at det er nok greit å holde vekten stabil nå, og heller jobbe med psykiske. Prøve ungå helt ned i kjelleren, og heller ha en litt mer stabilitet i alt. Det skal jeg klare!

Ellers så får jeg jo begynne å trene, så da er vi igang med å sette opp treningsprogram.  I første omgang er det styrketrening som er hovedfokuset, mend jeg etterhvert kanskje kan starte å løpe. Der har jeg bare et problem med noen lår som enda ikke er på lag med meg. . . 

Snart er det vår, og når snøen forsvinner fra skogen er det ikke lenge til o-sesongen er igang igjen. Forløpig har jeg fortsatt konkurranseforbud. (dårlig gjort...). Så da er det andre ting som står i hodet mitt. Får se om jeg ramler innom noen løp uttover. (bare viss det er nærme, og det er fint nok vær :) ) 

Rosa verden...

. . . Det er det som er målet !

Da er det klart. Jeg bli fortsatt på denne kjære avdelingen en stund til. Tilbringer påskeferien her, sånn at jeg er litt mer stabil og i godt humør før jeg sendes ut i verden :)

blæ:)

det er godt å vite at når det har gått nedover en stund, treffer du bunn. Og da er det bare å jobbe seg oppover igjen.
Så da er vi på vei oppover, og ting ser litt lysere ut.
Snakk om utskrivelse. Deilig.
WEEEEE

Lørdag

Jepp, Jepp. Det er en tung dag i Siris liv. Djevelen inni hodet mitt har tatt et skikkelig grep nå. Jeg håper det er en siste krampetrekning, før han ska forsvinne for godt. . Det er lov å håpe.

Fredag

Hva gjør du når tårene siler uten tanker som presser dem? Hva gjør du når hjertet blir tomt og sinnet helt svart, dagen er svart, livet, verden, alt blir en søvnløs natt.
Du er ikke sikker på hva som gjør vondt. Hva som gjør deg så sinnsykt ulykkelig. Du kan le og smile, men ikke som andre. Ikke ved å mene det, ikke med glede. Du tenker at ingenting er galt. Likevel er det ingenting som er rett. Du har venner, du har gode karakterer, du har alt du trenger. Allikevel føles det ut som alt mangler. Du er ute med venner, føler deg nesten glad, men da vil du bare hjem, sitte i sengen din, gråte over det tapte. Gråte ut smerten du ikke føler der og da. Du vet ikke hvorfor, hvem vil vel føle smerte?

Men det er den du vil til, dem samme følelsen du alltid vil bli kvitt. Som noe du hater og elsker på samme tid. Kanskje fordi det er den du har mest tro på? Den vet du aldri vil gå over, bare være der med deg. Den følelsen som er enklers å få. Den du kjenner igjen, den som aldri forlater stedet sitt. Ingen som kan dytte den bort uten at du savner den.

De sier du er pen, smart og morsom. Du smiler, men det føles ikke godt. Mer som en løgn du selv tror på. Du liker ikke annen musikk en sort og hat. Du vet ikke eksakt hvorfor, det bare er sånn.

Du blir sur uten grunn. Du slenger dritt, men mener det ikke. Du vil være med venner, men allikevel være helt alene. Du er sulten, men vil ikke spise. Du vet de er tynn, men allikevel er du ikke fornøyd. Det er ingen som skjønner deg, ingen du vil betro deg til. Ingen du vil spille inn på deg, ingen som skal kjenne deg bedre enn du selv gjør.

Du frykter at noen skal såre deg, så du sårer dem før de har rukket å bli kjent godt kjent med deg, uten å være sikker på hvorfor.

Så får du diagnosen "depresjon". Kanskje alt finn en mening likevel?!

Gaver

Jeg fikk to pakker i posten i dag. En bok (som jeg må betale selv.) og en Mp3 spiller. Den lille rosa musikk spilleren er ganske morsom. Det er skritteller på den også, og masse fansy greier som jeg enda ikke har satt meg inn i. Boka er en krim bok, etter hva jeg skjønner. Det var en jeg glemte å avbestille, men den kan jo være bra. Ellers fikk jeg regning også, men det er ikke like moro!

Ellers har dagen vært ganske full. Med to samtaler. En med hver av legene mine. innimellom alle måltidene. Også hadde jeg middag hjemme med en ansatt. Noe som faktisk gikk ganske bra. Vi lagde tyrkiske kjøttboller. De var gode :)
Om dagen går det for det meste i smykkelaging, CSI og noe album

Noen resultater av mitt arbeid her nå. Noe må jeg gjøre når jeg ikke er på skolen liksom.

Om dagen planlegger vi veldig hva som skjer etter 26 mars. Siden det er datoen for utskrivelse er det mye som skal legges på plass. Slik det ser ut nå fortsetter jeg med LJ som fysioterapsut en gang i uken, og samtaler med T en gang i uken, også får jeg oppfølging fra avdelingen med et måltid i uken i en måneds tid. Jeg kommer da også til og fortsette mitt forhold ( profisjonelt forhold) til Finn, som har hovedansvaret fortsatt. Det blir endel, men kan være vi også skal få inn en fastlege her i byen. Vi får se.
Også vurderer jeg om jeg skal informere noen venner om at jeg kan trenge dem, men tør ikke helt være til bry, så forløpig har jeg ikke bestemt meg.

Jeg har også funnet tilbake til min fantasisjon med skjørt/kjoler. Det er igrunn veldig deilig å gå i, spesielt når buksene mine er blitt litt stramme her og der etter at jeg nå har gått opp ca 3 ganger så masse som jeg veide når jeg ble født.. (=

abc. . .

Jeg kan trygt si at det er vært noen dager fulle av action, siden jeg har vært så langt nede har det på en måte vært endel som har skjdd. Etter litt for mange smertestillende (paracet) måtte jeg en tur på medisinsk. Der trøkte de en slange ned i magen min. Gjennom halsen. Og det var så ekkelt og vondt. Tenk en tykk slange ned gjennom spiserøret, ned i magen, også spyler de litervis med vann ned i magen og opp igjen.... Skikkelig deilig..

Så fikk jeg litt motgift gjennom hånden (intravenøst). Også holdt jeg på å ikke puste så da fikk jeg slange i nesen gjennom hele natten. Så slange i hånden slange i nesen. Slanger overalt...

Men jeg overlevde. Og glad for det!*

Helgen var ensom, og trist. Jeg gjorde ikke noe. Buret meg inne i leiligheten min, og snakket ikke med noen. Var en tur på kino så "Slumdog milionar" alene. Og var sikker på at jeg var eneste mennekse i verden (nesten). Orket bare ikke være sammen med noen akkurat da .

I dag er vektdagen. Den stod bom stille gitt. Og da er alle fornøyde. Bortsett fra den lille djevelen inni hodet mitt. Men den hører vi ikke på!

Nå er det bare litt over en uke til jeg reiser til Trondheim. Når jeg setter mine bein i byen der betyr det at jeg er skrevet ut fra Ullevål for godt :) Hurra for meg!

Ååååå

Jeg er trøtt!
hvorfor er jeg trøtt?!
Jeg lå hele natt og spydde. Fra kl. 16:00 i går kveld til kl. 04:30 i dag morges lå jeg tømte magen. Selvsagt var alt mageinnholde for lengst kommet opp når det hadde gått en time, så da var det bare magesyre som holdt på å kvele meg. Helt forferdelig skal jeg si dere. Tilslutt var jeg så utslitt at jeg husker ikke noe mer før jeg våknet opp på medisinsk. (sånn sett er det jo greit vi er på et sjukehus). Hjerte mitt var normalt, og jeg var bare dehydrert. . Ikke så rart egentlig.

Nå er jeg fortsatt kvalm, og sliten, men etter en dusj går det bedre. Føles som jeg har vært på fylla hele uka. Skikkelig fyllesjuk. Det værste er at jeg ikke vet hva det var som gjorde meg så dårlig. Må ha vært noe jeg har spist (farlig å spise!)

Nå snør det igjen i Oslo, og jeg sitter inne og skulle ønske jeg hadde en annen kropp, et annet liv og noe meningsfult å gjøre..

Jeje

Mandag morgen igjen. Himmelen er så tung og grå at jeg nesten stanger hodet i skyene. Slapsette som aldri før, og natten gikk utrolig sakte. Hærlig - enda en ny uke..

Helgen gikk med til å være litt hjemme, shoppe en god del, se masse på Gray's Anatomy, trene litt, og høre på klavermusikk. Min mor var på besøk lørdag. Og jeg er klar for å ta fri fra alt littegranne. Mest lyst til å grave meg ned en stund for å få litt pause. Men det går ikke, så da får vi ta nest beste alternativ - ligge under dyna og stenge resten av verden ute!

Denne uken ser ut til å bli ganske bra faktisk. Jeg har planer om å være en god del hjemme eller på skolen. Også er det nå så vidt to uker til jeg er fri! Jej me!

Livet smiler og jeg har det egentlig bra. For en fantastisk følelse!

Fri. . .

,. for en stund

Tullet inn i mitt teppe, ser på min tv i min sofa, skal snart legge meg i min seng. Jepp, jeg er hjemme. Det er flott. Riktignok er det ikke mer enn litt over tre uker siden jeg sov hjemme sist, men det er litt spess forde!

Motivasjonen er litt dalende (og jeg har bare vært hjemme i 6 timer). Men har planen klar og dette skal gå bra.

Morgendagen er planlagt ned til minste detalj, nesten. Trene styrke, shoppe med mamma, og spise middag med henne før jeg skal tilbake til avdelingen.

Så da er jeg fri i litt under et døgn. Før jeg skal tilbake til kveldsmat. Tilbake til mine 2,5 dl frokosblanding, 2 dl pærecultura + 2,5 dl pærecultura i glass, en pære og det trivelige selskapet av to ansatte og tre pasienter som stirrer ned i maten sin,mens de rører rundt i maten. Fortsatt ganske underholdene å oppservere hvor all maten egentlig havner hen. Det er utrolig hvor masse mat som får plass opp i armet, eller i fanget. . . Dessuten tror jeg potteplantene på avdelingen fåt mer enn nok næring.

Ellers har jeg vært på shopping i dag, kjøpt skjørt. Tihi, nå er jeg fattig student igjen..

grønn er håpets farge

Alt er bare surr. Jeg trodde ikke det gikk ann å ha det så jævlig. Jeg trodde virkelig ikke at livet kunne være så ubarmhjertig. Det er fult kaos av tanker og følelser: redd, fortvilet, ensom, ødelagt, feit, forvirret, sliten, bekymret, urolig, lei, sint, rastløs, utrygg, prestasjons krav, vekt, mat, trening, kalorier, eksamen, vennner, "perfekte pasient", skam, brukt, trist, ensom, håpløshet, tomhet, dårlig samvittighet, sårhet, sinne. . . .

Tja, som sikkert er skjønt er det ikke så lett for tiden, men jeg har kommet meg gjennom de værste dagene, og ser et pittelite lys i enden nå.

Dagene har gått med til å spise, sove, skole og gråte. Jeg er ganske sliten igrunn. Hode henger ikke helt på, men kommer seg vell. Begynner å tro dette kan faktisk gå bra tilslutt alikevell.

Status er nå at jeg har spist ute med en ansatt, spist hjemme med ansatt, spist hjemme alene, og laget middag alene. Jeg har startet trene styrke (neste uke kan jeg øke til to ganger i uken), Låra mine (og leggene) er erklært øddelagte, jeg har gått opp tilsammen 10kg(bare 4 igjen), og karderoben må fornyes. .

Mine kjære bein som har kranglet nå i sart tre år viser seg å være skikkelig skadet. Jeg har klart å trene så masse løping, og spist så lite at muskelaturen er pakket enda etter 4 måneder med ro. Fysioterapauten her bare måpte når hun kjente på dem, var litt nytt for henne. Men etter litt massasje går det nok litt bedre. Det er bare det at jeg ikke kan løpe med det første. Gjør jo ikke noe, jeg har god tid. Så lenge jeg kan løpe rolig og kort er jeg fornøyd :)

3 uker i dag til jeg skrives ut . . Gler mæ.
3 uker til jeg reiser til Trondheim =)

Rasende!

Det bobler, syder, koker inni meg. Jeg vet ikke hvorfor det er bare et helt enormt raseri som har tatt bolig i meg. Tror det er 3 år med innestengte følelser som kommer til utrykk. Jeg er ikke en person det er moro å være i samme rom som. . .
Jeg skriker, hyler, knuser glass, gråter, slår og går ut.

Helgen har gått fort, den ble brukt forran tv, med CSI sesong 1. Nå er det ny uke, tilbake til skolebenken. Flere måltider hjemme, og noen flere kilo opp. Strålende.