:'(

Klokken tikker og takker. Tallene nærmer seg 03:00. Hun sitter midt på gulvet, klipper, limer og setter inn sider av livet sitt inn i albumet. Gode minner. Opplevelser. Latter og moro. Alt sammen fanget inn i bildene som nå sirlig blir satt i system, mens "Grays" (første sesong) går i bakgrunnen.

Tårene triller når hun minnes alle de lykkelig stundene. Hvordan livet kan være. Hvordan kunne dette skje? Hvordan går det ann å synke så lang ned?!? Hun fryser, men orker ikke kle på seg mer. Liker kulden som smyger seg inn i henne. Får henne til å føle seg mer levende. Mer konkret.

Etter enda noen timer tusler hun opp i sengen, etter at nattevakten har vært der noen ganger og innformert at "om natten ligger man i sengen og sover". Til slutt sovner hun nok. For hun våkner med et skrik. Enda et mareritt. . .
Hun skjelver, gisper etter luft. Føles som hun skal kveles. Løper ut av rommet. Bort fra skyggene, bort fra minnene, bort fra seg selv. Krøker seg sammen i hjørnet av badet, og prøver stenge bildene ute. Hun kan kjenne slagene på kroppen, som om det skulle skje akuratt nå. Kan høre ordene, latteren, lukten. Etterhvert får hun kontroll over seg selv, og gråten tar henne. Fortvilelsen. Ensomheten. Redselen. Hvordan skal det bli bedre? Hvorfor fortjener jeg dette?!

Morgenen kommer, som den alltid gjør. Veiing er på planen. Hun kommer seg bort til veierommet. Opp på vekta. Likgyldig for alt og alle. Tallet lyser mot henne, men hva gjør vell det. For en gang skyld bryr hun seg ikke. Hodet er fylt med bomull. Etter flere våkenetter drar hjernen på ferie.

Dagen går, hun svelger, tygger, hviler, snakker, føler, tenker. Livet er urettferdig. Dette er virkelig tøft! Tårene strømmer lett. Hun er fortvilet, og vet ikke lenger frem eller tilbake. Men en ting vet hun. Hun har et håp om at det skal bli bedre, derfor fortsetter hun. Hun skal klare det. En dag er hun igjen glad, fornøyd og ser livet fra den lyse siden. Hun håper. Håpet er alt hun har.

Helgen

Helgen har blitt tilbringet med puslespill! Jeg har puslet to 1000 brikker spill. Et vanlig, og et speilvent. Veldig moro, og veldig krevende. Men noe skal man jo gjøre. Ellers har jeg vært hos øyelegen på søndag, og tittet ut på snøen som bare har dala ned fra himmelen her i hovedstaden. Og vært på shopping.. To bar nye sko!!! :D

Lørdag kveld, 20:40 satt vi rundt borde og spiste kveldsmat. Samtaleemnet var brannalarmer, og rutiner rundt dette. Plutserlig begynner det å ringe - å jada- det var brannalarmen. 4. etasje hadde utløst alarmen med brødristeren. Så da var det bare å tusle ut å vente på brannvesenet. De ko i full utrykning å kunne konstatere at det var trygt å gå inn igjen. Dermed ble kveldsmaten forskyvet, og vi rakk bare så vindt se finalen på Gand Prix. . . Desverre (så mange gode som var med lissom..)

Søndag våknet jeg med igjen klistrede øyne, og de var hovene, røde og jævlige. Det var blemmer inne på selve øyet. Skikkelig deilig.. Det var bare å tusle over veien til øye-avdelingen og få konstatert bakterie på øyet. Fikk dråper og krem, så nå er det mye bedre, men ser ganske fortvilet ut fortsatt :)

Min reddende krem og øyedråper. Positivet er at jeg nå har testet synet mitt, og trenger ikke briller! :D

Helgen har med andre ord vært ganske spennende. Sjedd litt av hvert, og tiden har gått fort. Innrømmer at jeg har sydd og sett endel sport også, så ikke bare puslespill..

Er endelig ferdig med broderiet mitt. Og slik er da resultatet. Mangler bare borden rundt, og litt småting. Da blir det julegave på mormor :)

Nå er det ny uke, ferien er ferdig, skolen er begynt. Jeg skal om en time trasket bortover mot min kjære skole.. Påhanigjen.. Gleder meg! Tror jeg.. :-/

Dommedag

Dagen da jeg får målt opp ukens fortjeneste. Dagen da min verdi blir målt i kilo og gram. Dommedag!
En fryktelig morgen syns jeg. Blir vekket tidlig om morgenen, subber bortover gangen, med håret til alle kanter, og store poser under øynene. Ser ut som et troll. .
Inn på undersøkelsesrommet. Av med klær, opp på vekta, og dommen lyser mot meg.
- verden raser ned rundt meg. Jeg får sjokk. Ser livet paserer i revy. Skjønner ikke noe. Hva skjer med meg? Er jeg blitt en flodhest over natten??
Blodtrykk og puls, som taes etter veiingen viste veldig, veldig høy puls, men lavt blodtrykk.

Etter min værste morgen på veldig lenge var det frokost. Den gikk fryktelig dårlig, og ble igrunn inntatt i form av flytende væske. En hærlig miks av næringsstoffer med sjokoladesmak med en dæsj salte tårer. .

Etter den flotte frokosten, var det rett til fysioteraputen her på huset. Der fikk jeg løst opp litt i alle spenningene mine. Og hun konstaterte at jeg hadde litt pakke lårmuskelatur. (merkelig.. )
Rett fra avspening til behandlingsmøte (der hvor alt bestemmes). Der ble det bestemt at jeg må klæ på meg mer når jeg er ute, og at jeg må holde meg inne når det er under -10 grader ute. (hadde litt dårlige blodprøver). Så nå krysser vi fingeren for at det holder seg varmt!

Etter lunsj (som gikk mye bedre enn frokosten) hadde jeg en ny samtale med min behandler Finn. Etter denne maraton dagen orket jeg ikke middag, så da ble det igjen litt nærringsrik sjokoblanding. Før jeg resten av kvelden har puslet.

For en dag. Nå er jeg glad den er over, så skal jeg sove og håpe at neste dag blir bedre. Kan jo bare gå en vei.
Dette ble igrunn et ganske positivt innlegg. Det er viktig og tenke positivt, for da blir alt så masse bedre. =)

Har forresten vasket klær i dag. Så nå lukter avdelingen som en sommereng. Siden min nye tøymykner lukter så godt. . . Alle komenterte det, og mener jeg nå må vaske hver dag ;)

"nytt" rom

Det første jeg gjorde når jeg kom tilbake hit, var å ommøblere. Så nå ser rommet helt anderledes ut. Der hvor skapet stod står nå nattbordet og sengen. Også har jeg mitt eget sengetøy. Må jo ha det litt koselig, selv om jeg bare skal være her i 5 uker til..

Har også hengt opp masse bilder på veggene. Det er tross alt helt hvite vegger som bare skriker etter litt "pynt"!!

Deilig med et stort rom som jeg kan bevege meg litt i!

Her er "bildekroken"min. Det er faktisk ikke blitt så ille koselig her nå. Sånn rent bortsett fra at guvet er dekket med bilder. (lager album)

Snart er det igjen tid for lunsj. Dagens meny er skike/ost salat med hjemmelaget (hun lager dem nå) rundstykker. Jeje. Det ska nå inn. . .

. . .

Da er internett igjen tilgjengelig på avdelingen. Etter nesten en uke fraværende er det Halleluja!! Jeg har vinterferie, fra skolen, som betyr at det er enda mere tid å tilbringe på avdelingen. Desverre har jeg en hel haug med skolesaker som skulle vært gjort, men har en tendens til å utsette det veldig lenge..

Min behandler er på ferie, så denne uken skjer det rett og slett ikke noe. Lettere frustrert, og lei alt og alle er det fantastisk. Skulle virkelig ønske jeg hadde noen å skjelle ut.

Det føles som det regner bare over meg. Min egen lille regnsky som aldri stopper. Får se hvordan det går, skal prøve bli venn med meg selv igjen nå. Så det så!

Helgen ble brukt til å være ute i all snøen, se på skiskytting, og forbanne Russerne (tross alt vant vi) og spise. Ikke stort som skjedde annet enn en liten hjernrystelse når jeg tryna skikkelig på isen her.

I går var jeg på shopping med min mor, og hennes visa-kort. :D
Det ble to par sko, en bukse noen topper og en genser.. HÆRLIG!! Da ble humøret litt bedre. Det er rart hvordan trøste shopping faktisk fungerer

inneliggende

Da har jeg vært inneliggende i snart et døgn. Om 25 min faktisk. Jeg har spist lunsj, middag, kvelds, og frokost. Magen sprenger. Maten sitter langt oppe i halsen, og når jeg skulle legge meg i går var det ikke så lett å sove for jeg følte jeg hadde forspist meg noe veldig. Tror det kan sammenlignes med 17. mai, jul og påske på en og samme gang. Skikkelig sprekkeferdig med andre ord. Er vist slik at magesekken trekker seg sammen når man ikke spiser så masse, så nå må jeg gjennom noen dager med fryktelig magesmerter og en kvalmende følese. Men det skal vist bli bedre.
Regner med at etter helgen begynner jeg å bli vandt med vanlig grunnmeny, men da skal jeg øke med enda mere mat så det tar nok en uke eller så før jeg er venn med magen igjen. Bare håper maten kan synke ned i magesekken væffal..

Ellers er jeg på skolen som vanlig, har utgang helt fritt (men begrensett aktivitet, merkelig. :) ) Og ellers er det som før. Har rommet mitt tilbake, de samme medpasientene, og samme lege. Har fått noen nye piller som skal virke vidunderlig på både humør og søvn, også er jeg igjen igang med vitaminer. Nå kan alt bare gå bra gitt.

Vi får se. Nettet på sykehuset er nede for øyblikket, men håper det ordner seg om ikke altfor lenge. Da skal jeg vise hvordan jeg har ommøbler på rommet. Tross alt trenger man litt forandring :)

Ble kjempe godt mottatt av de andre pasientene, og livet smiler egentig. Sånn rent bortsett fra maten da.. Men det kommer :)
Jeg har troa!

Ny innleggelse

Mandag...

07:00 piper klokken min. Bare fordi jeg skal vaske noen klær, som jeg ikke orket gjør i går (da jeg faktisk hadde tid HELE dagen... ). Men jeg snudde meg rundt igjen og sovnet. Sov halvannen time til før jeg kreket meg opp av sengen og ned med klærne. Etter en rask frokost var jeg igang med skolearbeid. Så var det traske hele veien til skolen..

Geografi - alltid like morsomt med lærern. "nå kan vi peke nese til alle klimaforskerne som advarer mot globaloppvarming.." Og han hadde jo et poeng for hjemme hos meg var det -13 grader når jeg våknet..

Etter to morsomme timer var det rett opp til Ullevål for et møte med behandleren min og min primærkontakt. Det ble etter 1t og 30 min bestemt at jeg får komme tilbake til avdelingen. Onsdag kl. 11:00 er det oppmøte der oppe i 5. etasje igjen. Men denne gangen får jeg trolig ikke rommet mitt. . . Skal nok klare meg forde..
Denne gangen med et 6 uker langt opphold. Utskrivelsesdatoen ble satt til 26 mars. Og da er det utskrivelse samme uansett. Innen da har jeg tenkt til å få et bedre forhold til mat og meg selv.
Rett og slett bli venne med meg selv igjen. Tja, motivasjonen er såder, men bedre enn noen gang.

I kveld har jeg scrapbookinga. Nedenfor kan dere se litt av resultatet. Har også brettet litt esker. Hele gulvet mitt er fortsatt fult av papir, lim, teip og klistremerker. Men det er blitt ganske bra syns jeg væffal =)Det ligger strødd over alt. Så før jeg legger meg skal jeg nok rydde. Får ta med meg prosjektet til avdelingen. Gjøre litt i vinterferien. Jeje.

ESKE!! Moro brette når det blir litt mer variert enn med vanlig ark.. Tross alt har jeg papir for nesten 1000 kr her nå..

Inne søndag

Det snør det snør tidelig bomm..
Helt utrolig hvor masse snø det kan komme ned fra himmelen. I marka er det helt fantastisk, men i byen er det kaos. Folk går faktisk på ski i gatene. Og jeg kan ikke telle alle de jeg har gått forbi som må måke frem bilene sine. Fryktelig moro :)

Ellers har dagen vært en skikkelig inne dag. Jeg har scrapbooking, og ellers sett på hele 3. sesong av One Tree Hill. Blitt hekta på den serien gitt :D Om noen få timer kommer min kjære samboer, Pernille, hjem. Det blir koselig. Da er en uke helt alene ferdig.

Så får vi se hva som skjer i morgen. Da skal det bestemmes om jeg skal innlegges igjen eller ikke. Jeg er litt mer usikker på hva jeg vil nå.. Skummelt.

Ny krig

Man kan ikke alltid velge sine slagmarker. Til tider finner man til sin overraskelse seg selv i ferd med å utkjempe slag man aldri har ønsket å delta i, men det hjelper lite å flykte for disse slagene vil bare forfølge deg.

Jeg vet at i løpet av neste uke kommer jeg igjen til å være lagt inn på sjukehuset. Alt har bare rast ned rundt meg siden jeg kom hjem til meg selv. Og jeg vet at når jeg kommer inn der er det er kamp på nytt. En kamp mot meg selv. Og trolig den tøffeste kampen jeg har noen gang satt i gang med, for denne gangen vil jeg vinne.
For en gang skyld ønsker jeg å vinne denne kontinuerlige kampen mot meg selv. Jeg ønsker å kunne fungere normalt. Være sosial med venner uten og tenke på hva jeg gjør. Ha nok energi til å komme meg til skolen. Orke være meg selv.

Jeg gleder meg ikke til enda en ny innlegelse, men jeg ber jo om det selv. Håper bare det går litt lettere denne gangen, og at jeg kanksje kommer en vei, siden det bare er en snau uke siden jeg ble skrevet ut.
Så da skal jeg bare komme meg gjennom helgen. Noe som skulle kunne gå bra.

I dag var jeg forresten utrolig stiv og støl. Har store problemer ned trapper.. KJempe moro være støl igjen :D

SKI..

Etter en "god" samtale med behandleren på RASP kom vi frem til at jeg får en ny innleggelse. Men denne gangen med litt andre rammer. Med en tidsperiode på 6-8 uker, og full fokus på spiseforstyrrelse. Og i løpet av den tiden får mer og mer ansvar, og tid hjemme. Slik at jeg kan få kontrollen tilbake, og klare eta det jeg ska selv. . .

Fikk i oppgave og skrive min egen behandlingsavtale. Så da må jeg virkelig sette meg ned og tenke på hva jeg vil. Hva jeg håper å få ut av ny innleggelse, og hvordan det skal være for at jeg skal ha noe igjen for det. Jeg tror jeg rett og slett må sette meg ned og tenke litt. Uansett skjer det ikke noe før neste uke. Så inntil da får jeg gjøre som jeg vil =)

Etter møtet var jeg på SKI!! Jeg vet, Siri på ski liksom.. Tuslet fra Frogneseteren og til ei anna hytte langt inni skogen. Det er vell to år siden jeg var på ski sist, så ble ganske støl gitt. . Men en koselig tur var det!

Det var igrunn litt kaldt når det begynte å regne is, men da var vi heldigvis nesten fremme til bilen :)

I kveld var min bror og far på besøk. Hærlig!
I morgen er det igjen skole. Også er det snart helg =)

Tirsdag

Gikk litt gal på shopping i går og i dag. Men nå er det nok for denne gangen. Kjøpte en genser, bukse og treningstights. Fryktelig moro å bruke penger på ting man ikke trenger..

Så da er pengene for de to neste måneden brukt opp =)

I dag vasket jeg klær, og ryddet litt. Også var det skole. Kjemi er alltid moro. Også skjønte jeg faktisk noe også. Jejj!!
Ellers så ser ikke rommet mitt ut for tiden. Det er fult av klær, ting og tang. Sånn er det når jeg bor alene og ikke har noen til og rydde for..
Nå venter bare masse masse masse mattelekser.. Gleder meg :)

Hva vil du da Siri?

-Tja si det. Hadde jeg vist det hadde det jo ikke vært noe problem.

I dag har jeg vært opptat gitt. Flydd fra det ene møtet til det andre. Mitt korteste opphold på Akuttpsykiatrisk motakk noen gang. Kom inn, ble skrevet inn, de gikk gjennom all bagasje ( en tannbørste og en bok), jeg snakket med legen og jeg ble skrevet ut igjen. Fryktelig moro gitt. Men jeg kan komme tilbake til galehuset om jeg vil da - tilbudet er åpent resten av uken..

Etter mitt 5 min lange opphold på galehuset tuslet jeg hjem igjen. Før det var tid for ny samtale med min (tidligere) behandler på RASP. Han kom med det gode spørsmålet "hva vil du siri?"
Etter 45 min med snakking rundt alt mulig rart førlte jeg nesten jeg var på jobbintervju i forhold til å komme tilbake til avdelingen eller ikke. Tror konklusjonen var at jeg ikke får kommer tilbake, at jeg rett og slett er frisk nok til og klare meg ute i verden. Men får nå se - jeg skal til ny samtale onsdag. Spennende gitt! Hvordan kommer min neste måned til å se ut. .

Ellers i dag har jeg vært på skolen, ikke skjønt noe som helst av matte - integral. Fryktelig vanskelig gitt. SÅ har jeg vasket litt leielighet siden jeg er alene hjemme. SÅ joda, dagen går den. No sitter jeg å drikker kaffe, ser på tv og venter på å starte med lekser. Lurer på hva jeg skal bruke dagen til nå når jeg ikke skal snakke med gudogværman hele tiden.. Hmm..

Januar

Årets første måned er ferdig. Å for en måned det har vært. . Stort sett ble den brukt til å spise, tygge, svelge og snakke om følelser. Fryktelig moro.

Ellers har jeg begynt på skolen, sluttet på skolen, fått trene, aktivitetsforbud, opp i vekt, ned i vekt, brodert, vært på medisinsk og galehus, grått masse, kjeftet og smelt, vært på tur til Ålesund, og ellers bare liggi i senga og sett på hvordan livet går forbi uten at jeg kan gjøre noe som helst.

Denne måneden har gått fort, sikkert fordi jeg har vært så opptatt med å gjøre så fryktelig masse. Uansett så er det nå lysere om morgenen, og det blir senere mørkt på kvelden. Hærlig!
Jeg liker at våren kommer snart. Me like!!

Gleder meg til våren!!!

ÅLESUND

Ålesund er en koselig liten kyst-by, med fantastisk natur rundt.

Fredag morgen skulle Malene og moi komme oss ut av huset kl. 06:20. Klokken 06:31 våknet vi og skjønte ikke noe. Bare halvannen time forsovet oss. Trikken gikk heldivis, og flytoget går fort, så da rakk vi akkurat flyet :)
Vell fremme i Ålesund kom vi oss på flybussen og hoppet av på Moa. Der hang vi rundt og shoppet endel, før vi satte oss ned, spiste lunsj og spilte Skip-bo :D

Etter litt venting møtte vi enderlig Aina!! Ble bragt opp til "basen" hvor hun bor og går på skole. En koselig liten samling jenter møtte oss der oppe. Det gikk i engelsk siden dette er internasjonalt. . .

Lørdag tuslet Malene og jeg opp til "fjellstua" og fikk se litt utover Ålesund. Det var koselig og litt slitsomt. På kvelden var vi på danseshow. De er flink i dansegruppa på den skolen!! =)
Søndag var vaske dag, og selv om vi var gjester syns vi vi kunne gjøre litt nytte for oss. Ganske moro!

Trøtte og slitene kom vi oss på flyet og hjem etterhvert. Deilig være hjemme igjen. Men hadde en flott ferie :)

"galehus"

Onsdag:
- Jeg ser ikke noe annet valg enn å sende deg til psykiatrisk akutt-avdeling..
- Dra til helvete!!!

Dette var mine siste ord til min behandler på RASP. Så brast jeg ut i krampegråt. Klarte etterhvert og ta meg sammen, og pakke tingene mine. Tre ansatte fulgte meg bort til "galehuset". Der fikk jeg vite at jeg var tvangsinnlagt. Som betyr at jeg ikke har noe jeg skulle sagt. Det var ikke spess moro. Etter flere timer meg gråting og forklaring for legene der at jeg ikke trengte være på tvang ble det borte. Og jeg var "fri" igjen.

Under 24 timer etter jeg ble skrevet inn på "galehuset" ble jeg skrevet ut igjen. Fantastisk for et system.. Så da bare det hjem med alle tingene mine, for å pakke ut, bare for å pakke inn igjen - Turen går til Ålesund!!!