
Jeg fikk roser av mamma på lørdag. Artig våkne opp å se dem. De var så fine!! Glad jeg har familien tross alt. Ekke greit for dem tenker jeg, å stå slik på utsiten og ikke kunne gjøre så masse. Da er det bra de bare er der! Og jeg tror fortsatt vi hadde det ganske moro på lørdag :)

Mandag er alltid en moro dag her. Full fart igjen. Særlig når jeg har samtale med behandleren min, og alt er bare håpløst. Prøv å ha en samtale om håpløshet. . Det er igrunn litt vrient.
Startet dagen med frokost. Våknet akkuratt når frokosten skulle starte, så fikk en litt brå start. Siden jeg sovnet så sent, klarte jeg ikke stå opp når jeg skulle.. Frokosten gikk ned, var bare tygge, svelge og gjenta i den halvtimen vi har til rådighet. Så var det rett over til samtalen. Trøtt sliten og jævlig som jeg var gikk det strålende. En sur og lei Siri som ikke orket si noe den første halvtimen. Han ble etterhvert nokså irritabel, og nektet å gi seg. Dermed ble det til at jeg etterhvert åpnet litt opp, og vi hadde en tåredryppende (fra min side), samtale i en times tid.
Resultatet ble at jeg ikke fikk dra på skolen, og ikke lenger hadde friutgang, men må ha med meg personalet.
Etter den beskjeden var det tid for lunsj. Noe som jeg ikke var klar for. En stor del av meg nektet å skulle innta noe som helt næring. Så da var det en runde med det, med min dagskontakt.
" Du må spise Siri!"
- Jeg vil ikke, jeg vil bare skrives ut!
- Det får vi ta etter maten og hviletiden, nå går vi å spiser, også ringer jeg legen etterpå.
Uansett så tapte jeg den saken, og ble sittende i matsalen å inta lunsjen i form av drikke med sjokoladesmak. Nam.. :-/
Har etterpå vært en lang tur ute og luftet hode, og er fortsatt bestemt på å skrive meg ut. Sovet litt har jeg gjort, og ellers bare slappet av. Nå er det middag, alltid like moro. Så skal jeg gjøre meg klar for ny kamp i morra. Hurra..